Vojtech Tuka

I dag har Vojtech Tuka blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Med fremskritt av teknologi og globalisering har Vojtech Tuka fått større betydning i dagens samfunn. Enten det er en historisk figur, et aktuelt emne eller en ikonisk dato, har Vojtech Tuka fanget oppmerksomheten til enkeltpersoner i alle aldre og bakgrunner. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden virkningen av Vojtech Tuka på forskjellige områder, så vel som dens relevans i dag og dens projeksjon inn i fremtiden.

Vojtech Tuka
Født4. juli 1880[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Štiavnické Bane
Død20. aug. 1946[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (66 år)
Bratislava
BeskjeftigelsePolitiker, universitetslærer, jurist Rediger på Wikidata
Embete
  • Slovakias statsminister Rediger på Wikidata
PartiSlovenská ľudová strana
NasjonalitetTsjekkoslovakia
Republikken Slovakia
GravlagtSt. Martin cemetery
Vojtech Tuka på Commons

Vojtech Tuka også omtalt som Bela Tuka (født 4. juli 1880 i Piarg, henrettet 20. august 1946 i Bratislava) var en tsjekkoslovakisk promovert jurist og politiker. Han var statsminister og utenriksminister i det fascistiske regimet i Republikken Slovakia under andre verdenskrig og en av hovedpersonene bak holocaust i Slovakia. Etter andre verdenskrig ble han dømt og hengt for landsforræderi.

Biografi

Tuka satt fengslet for landsforræderi 1929-1937.[5] Han mistet sin stilling som professor i juss ved Universitetet i Bratislava. Tukas lojalitet til Tsjekkoslovakia var stadig et tema. Han snakket slovakisk med ungarsk tonefall. Tuka hadde bakgrunn fra jesuittene og ivret for katolisismen, han ønsket å styrke den katolske kirkes innflytelse. I 1920-årene beundret Tuka den italienske fascismen.[6]

Fra 26. oktober 1939 til 1944 var han statsminister og utenriksminister i Republikken Slovakia. Tuka overtok som statsminister da Jozef Tiso ble president, de to var rivaler. Tukas støttespillere var særlig i Hlinkagarden, mens Tiso hadde bredere folkelig støtte.[7][8] Tuka beundret Hitler og ville i Slovakia forene tysk nasjonalsosialisme med romersk katolisisme.[9]

Tuka, som var en frontfigur i det slovakiske folkepartis radikale fløy,[10] ivret for å deportere de slovakiske jøder til Nazitysklands Generalguvernementet.[11] Heinrich Himmler hadde sammen med Joachim von Ribbentrop 20. oktober 1941 et møte med Jozef Tiso, Tuka og Alexander Mach. De slovakiske lederne fikk der tilbud om å deportere landets jøder til et særskilt avsatt område i Generalguvernementet. Dette forslaget ble svært godt mottatt i den slovakiske delegasjonen.[12] Fra mars 1942 ble over 50 000 jøder deportert og slovakiske myndigheter betalte 500 mark per person til Tyskland til dekning av transportkostnadene. Det gikk rykter i Slovakia om at de deporterte ikke kom levende tilbake og deportasjonene ble upopulære i befolkningen.[13] Tuka var trolig klar over at jødene ble sendt til Polen for bli drept, ikke for å arbeide.[14]

Høsten 1944 brøt det ut opprør i Slovakia og Tuka trakk seg som regjeringssjef.[15]

Dom etter krigen

Etter andre verdenskrig ble han i en kort rettssak dømt til døden for landsforræderi. Han ble henrettet ved henging den 21. august 1946.[5][16][17][18] Sarpsborg Arbeiderblad meldte at han ble hengt 20. august etter at dommen falt 14. august.[19]

Referanser

  1. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000364, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Kunstarkivet, abART person-ID 61509, besøkt 1. april 2021
  3. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 102940350
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Vojtěch Tuka, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id tuka-vojtech
  5. ^ a b Gyldendals nye konversasjonsleksikon. Oslo: Gyldendal. 1948. s. 4353. 
  6. ^ Ward, James Mace (2013). Priest, Politician, Collaborator: Jozef Tiso and the Making of Fascist Slovakia. Itacha: Cornell University Press. 
  7. ^ Schreiber, Rene (2017): Die slowakische Volkspartei (SLS/HSLS): 1906-1945. BoD
  8. ^ Funnemark, Bjørn Cato (1993). Det nye Slovakia og den etnisk ungarske minoritet. Oslo: Den norske Helsingforskomite. 
  9. ^ Deschner, Karlheinz (1971). Med Gud og fascistene. Oslo: Pax. ISBN 8253003072. 
  10. ^ Witt, Sabine (2015). Nationalistische Intellektuelle in der Slowakei 1918-1945. Walter de Gruyter. 
  11. ^ Yahil, L. (1991). The Holocaust: The Fate of European Jewry, 1932-1945. Oxford University Press.
  12. ^ Longerich, Peter (2011). Heinrich Himmler. Oxford: Oxford University Press. 
  13. ^ Reynolds, Quentin (1961). Adolf Eichmann. Oslo: Cappelen. 
  14. ^ Laqueur, Walter (1991). Det ufattelige var sant: historien om hvordan Vesten fikk kjennskap til Endlösung. Oslo: Document. ISBN 8275190010. 
  15. ^ Århundrets krønike. : Cappelen. 1988. ISBN 8202091683. 
  16. ^ Kirschbaum, S. J. (2013). Historical dictionary of Slovakia. Scarecrow Press.
  17. ^ Gyldendals ett-binds leksikon. Oslo: Gyldendal. 1958. 
  18. ^ Laughland, J. (2008). A history of political trials: From Charles I to Saddam Hussein (Vol. 7). Peter Lang.
  19. ^ Sarpsborg Arbeiderblad, 21. august 1946, side 1.