Riksflaggloven

I denne artikkelen vil temaet Riksflaggloven bli tatt opp fra ulike perspektiver og tilnærminger. Riksflaggloven er et tema av stor relevans i dag, som har fanget oppmerksomheten til eksperter, forskere og allmennheten. Gjennom historien har Riksflaggloven vært gjenstand for en rekke studier, debatter og refleksjoner, som viser viktigheten av å forstå dens innvirkning og rekkevidde. I denne forstand er hovedmålet med denne artikkelen å analysere de forskjellige dimensjonene til Riksflaggloven, og tilby en omfattende oversikt som lar leserne forstå dens betydning, implikasjoner og mulige konsekvenser på ulike områder av samfunnet. I tillegg vil ny forskning og funn bli presentert som utvider vår forståelse av Riksflaggloven, og tilbyr en oppdatert og berikende visjon om dette svært relevante emnet.

«Hakekorsflagget», som hadde vært flagg for det tyske nazistpartiet NSDAP fra august 1920,[1] ble vedtatt som Tysklands eneste riks- og nasjonalflagg 15. september 1935. Partiflagget, som ble utformet av Hitler selv, hadde den hvite sirkelflaten sentrert på flaggduken.

Riksflaggloven (på tysk Das Reichsflaggengesetz vom 15. September 1935 (RGBl. I S. 1145)), vedtatt under det tyske nazistpartiet NSDAPs rikspartidag i Nürnberg 15. september 1935, etablerte regler for flagget i det nazistiske Tyskland. Loven slo fast at svart, hvitt og rødt skulle være riksfargene og at hakekorsflagget skal bli det nye riks- og nasjonalflagget.

Bakgrunn

Bakgrunnen for loven skal ha vært at amerikanske havnearbeidere rev ned hakekorsflagget fra det tyske skipet TS Bremen. Arbeiderne ble ikke straffet fordi hakekorsflagget ikke ble ansett som det tyske nasjonalflagget.

Weimar-republikkens flagg i svart, rødt og gult ble avskaffet 12. mars 1933 og i første omgang erstattet med trikoloren i svart, hvitt og rødt som nasjonalflagg. Øvrige flagg ble endret i samme fargeoppsett. Samtidig ble partiflagget med svastikaen innført som offisielt flagg, i første omgang til bruk parallelt med nasjonalflagget.

Fargene rødt, hvitt og svart var hentet fra flagget under det tyske riket før Weimarrepublikken. Den røde og svarte fargen representerte dessuten Blut und Boden, det vil si «blod og jord». Hitler hevdet i sitt kampskrift Mein Kampf, som kom ut i to bind i 1925 og 1926, at det var han personlig som hadde valgt hakekorset og bestemt utforming og farger. Hans tolkning var at hakekorset stod for arbeid, det hvite for nasjonalistisk orientering og det røde for den sosiale grunntanken.[2]

  • Tysklands nasjonalflagg 1933–1935
    Tysklands nasjonalflagg 1933–1935
  • Tysklands orlogsflagg 1933–1935
    Tysklands orlogsflagg 1933–1935
  • Tysklands orlogsflagg 1935–1945
    Tysklands orlogsflagg 1935–1945
Wikisource (en) Riksflaggloven – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden

Se også

Referanser

  1. ^ Hitler, Adolf (1889-1945) (1941). Min kamp. Oslo: Stenersen. s. 129. 
  2. ^ Robert Gellately: Lenin, Stalin og Hitler (s.137), forlaget Cappelen Damm, Oslo 2008, ISBN 978-82-04-12821-8

Eksterne lenker

Autoritetsdata