I denne artikkelen vil vi nærme oss Blodsvernloven fra ulike perspektiver, med sikte på å gi et helhetlig syn på dette emnet/personen/datoen. Vi vil analysere dets innvirkning på dagens samfunn, dets utvikling over tid og mulige implikasjoner det har på ulike områder. I tillegg vil vi undersøke dens relevans i den nåværende konteksten, samt de ulike meningene og teoriene som eksisterer i denne forbindelse. Gjennom denne omfattende analysen tar vi sikte på å gi leseren en mer fullstendig forståelse av Blodsvernloven og oppmuntre til refleksjon over dens betydning i hverdagen vår.
Blodsvernloven eller blodvernloven (etter tysk Blutschutzgesetz) var en av Nürnberglovene vedtatt av det tyske nasjonalsosialistiske NSDAPs rikspartidag «Rikspartidag for frihet» i september i 1935. Disse lovene dannet det juridiske grunnlaget for Hitler-Tysklands systematiske forfølgelse og seinere utslettelse av jøder i holocaust. Lovens faglige forankring stammet blant annet fra rasehygienikeren Eugen Fischers pseudovitenskapelige forskning.
Idet vi har innsett at det tyske blods renhet er den viktigste forutsetning for det tyske folks videre eksistens, og inspirert av den urokkelige vilje til å sikre den tyske nasjons eksistens i all framtid, har Riksdagen enstemmig vedtatt følgende lov, som hermed bekjentgjøres:
§1
§2
§3
§4
§5
§6
§7
Nürnberg, 15. september, 1935
Ved Frihetens Rikspartidager
Adolf Hitler
Fører og Rikskansler
Wilhelm Frick
Innenriksminister
Dr. Franz Gürtner
Justisminister
Rudolf Hess
Førerens stedfortreder
(Oversatt fra Reichsgesetzblatt I, 1935, s. 1146-1147)