I dagens artikkel skal vi gå i dybden med temaet Maursundtunnelen, en sak som har vakt stor interesse i samfunnet i nyere tid. Vi vil lære om dens opprinnelse, dens innvirkning på folks daglige liv, implikasjonene den har på ulike områder og de mulige løsningene som er foreslått for å løse det. Maursundtunnelen er en kompleks problemstilling som dekker ulike dimensjoner, så det er viktig å analysere den fra ulike perspektiver for å forstå omfanget og vedta tiltak som bidrar til forståelsen og eventuell løsning. Gjennom denne artikkelen vil vi fordype oss i de viktigste aspektene ved dette emnet som er så relevant i dag.
Maursundtunnelen | |||
---|---|---|---|
Sted | Nordreisa kommune Skjervøy | ||
Strekning | 866 | ||
Åpnet | 1991 | ||
Lengde | 2122 | ||
Høydemeter | 92,5 muh. | ||
Største stigning | 10 | ||
Trafikk | 600 | ||
![]() Maursundtunnelen 69°55′34″N 20°55′11″Ø | |||
Maursundtunnelen er en undersjøisk veitunnel som går under Maursundet mellom fastlandet og øya Kågen i Troms. Tunnelen går mellom Hamneidet på fastlandet og Kågelva på Kågen, og er en del av fylkesvei 866. Tunnelen erstattet fergestrekninga mellom Hamneidet og Flåten. Maursundtunnelen er 2122 meter lang, og dypeste punkt er 92,5 meter under havet. Største stigning i tunnelen er 10 %. Tunnelen ble åpnet 6. juli 1991. Sammen med Skattørsundet bru danner Maursundtunnelen fastlandsforbindelsen til Skjervøy. Tunnelen har i gjennomsnitt en trafikk på 600 kjøretøy i døgnet (tall for 2002).[1] I 2021-2022 ble tunnelen renovert. Innvendig høyde og bredde ble økt, bedre tetting mot vann og nytt lys- og sikkerhetsutstyr installert.[2]