Denne artikkelen vil ta opp temaet Kvalsundtunnelen, som har vakt stor interesse på ulike samfunnsområder. I årevis har Kvalsundtunnelen vært gjenstand for en rekke studier og forskning, noe som har gitt større kunnskap om dens betydning og relevans i ulike sammenhenger. På samme måte har Kvalsundtunnelen skapt debatter og kontroverser på grunn av dens implikasjoner i folks daglige liv. Gjennom denne artikkelen tar vi sikte på å tilby en uttømmende analyse av Kvalsundtunnelen, med tanke på dens mange fasetter og dens innvirkning på dagens samfunn.
Kvalsundtunnelen | |||
---|---|---|---|
![]() Innslaget til tunnelen på Kvaløya. Foto: Peter Kaino Jensen | |||
Sted | Tromsø | ||
Strekning | 863 | ||
Åpnet | 5. desember 1988[1] | ||
Lengde | 1650 m[2] | ||
Høydemeter | 56 muh. | ||
Største stigning | 8[1] | ||
Kjørehøyde | 4,10 m | ||
Bredde | 6 m[3] | ||
Trafikk | 920 (2021)[4] | ||
Tunnelprofil | T7 | ||
![]() Kvalsundtunnelen 69°48′48″N 19°00′52″Ø | |||
Kvalsundtunnelen er en undersjøisk veitunnel som forbinder øyene Kvaløya og Ringvassøya i Troms fylke, og er en del av fylkesvei 863. Kvalsundtunnelen ble åpnet i 1988, og erstattet fergestrekninga mellom Futrikelv på Kvaløya og Skulgam på Ringvassøya.