Amharisk አማርኛ ( 'Amarəñña ) | |
---|---|
Snakket inn | Etiopia Eritrea Egypt Israel |
Regioner | Øst Afrika |
Høyttalere | |
Total | 57,5 millioner (Ethnologue, 2022) |
Klassifisering | 35 (2021) |
Annen informasjon | |
Skriving | Jøss alfabetet |
Fyr | SOV |
Taksonomi | |
Fylogeni | Afro-asiatiske språk Semittiske språk Sørlige semittiske språk Sør - etiopiske semittiske språk Transversal amharisk-argobisk amharisk |
Offisiell vedtekt | |
Offiser inn | Etiopia |
Klassifikasjonskoder | |
ISO 639-1 | am |
ISO 639-2 | amh |
ISO 639-3 | amh( NO ) |
Glottolog | amha1245( NO ) |
Linguasfæren | 12-ACB-a |
Utdrag i språk | |
Verdenserklæringen om menneskerettigheter , art. 1 የሰው ልጅ ሲወለድ ነጻና በክብርና በመብትም እኩልነት ያለው ነው የተፈጥሮ የማስተዋልና ሕሊናው አንዱ ሌላውን በወንድማማችነት መንፍስ መንፍስ መመልከት።። | |
Translitterering Yäsäw leje hulu siwäläd näts'ana bäkəbrəna bämäbtəm əkulenät yaläw näw yätäfäṭro yämastäwalenna həlinaw səlaläw andu lelawn bäwändmänämänät | |
Amharisk ( አማርኛ āmariññā ) er det offisielle språket i Etiopia , selv om mange etniske grupper lever sammen i regionen og følgelig snakkes det også mer enn åtti språk . Det er av semittisk opprinnelse og har derfor en tilknytning til arameisk , hebraisk , arabisk , maltesisk , det fønikiske språket og de utdødde språkene i Mesopotamia . Den tilhører sammen med Tigrinya grenen av språk født i Afrika i gruppen semittiske språk [1] . Alfabetet består av 260 stavelsestegn, delt inn i syv rekkefølger i henhold til vokalfargingen . Amharisk er basert på utviklingen av verbale røtter med tre bokstaver som substantiver, adjektiver og andre deler av talen kommer fra.
Fra 2022 snakkes det av totalt 57,5 millioner høyttalere [2] .
Det er ingen allment akseptert translitterasjon av amharisk til det latinske alfabetet, selv om senere eksempler følger den som er vanligst blant spesialiserte lingvister.
Tabeller med konsonanter og vokaler gir slike symboler når de er forskjellige fra IPA International Phonetic Alphabet .
Bilabial | Dental | Gane-alveolær Palatine |
Slør | Glottals | ||
---|---|---|---|---|---|---|
Plosiv | Døv | s | t | k | ʔ (ʾ) | |
Lyd | b | d | g | |||
Ejektiv | pʼ (p ', p̣) | tʼ (t ', ṭ ) | kʼ (q, ḳ ) | |||
Affricate | Døv | ʦ ' (s') | ʧ (č) | |||
Lyd | ʤ (ǧ) | |||||
Ejektiv | ʧʼ (č ', č̣) | |||||
Frikativ | Døv | f | s | ʃ (š) | h | |
Lyd | z | ʒ (ž) | ||||
Nasal | m | n | ɲ (ñ) | |||
Væsker | w | L | j (y) | |||
Levende | r |
Fronter | Sentral | Gå vekk | |
---|---|---|---|
Høy | de | ɨ (ə) | u |
Gjennomsnitt | Og | ə (ä) | eller |
Lav | til |
Når det gjelder andre språk i verden (som for eksempel språkene i India ) bruker amarisk ikke et alfabet som et skriftsystem, men et alfasyllabary eller abugida , det siste begrepet stammer fra amarisk [3] . En abugida er et skriftsystem som består av tegn (grafemer) som indikerer konsonanter etterfulgt av en iboende vokal, som kan modifiseres koherent med utvidelser eller diakritiske tegn (vanligvis det samme for samme vokal som konsonantene varierer) som indikerer andre vokaler eller, noen ganger, fravær av vokal. Så en abugida er veldig forskjellig fra en stavelse , der symboler med lignende lyder er forskjellige fra hverandre, og fra et faktisk alfabet, der separate symboler brukes for å indikere konsonanter og vokaler.
ä [ə] |
u | de | til | Og | ə [ɨ] |
eller | ʷ ä [ʷə] |
ʷ jeg | ʷ a | ʷ og | ʷ ə [ʷɨ] | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
h | ሀ | ሁ | ሂ | ሃ | ሄ | ህ | ሆ | |||||
L | ለ | ሉ | ሊ | ላ | ሌ | ል | ሎ | ሏ | ||||
ḥ | ሐ | ሑ | ሒ | ሓ | ሔ | ሕ | ሖ | ሗ | ||||
m | መ | ሙ | ሚ | ማ | ሜ | ም | ሞ | ሟ | ||||
ś | ሠ | ሡ | ሢ | ሣ | ሤ | ሥ | ሦ | ሧ | ||||
r | ረ | ሩ | ሪ | ራ | ሬ | ር | ሮ | ሯ | ||||
s | ሰ | ሱ | ሲ | ሳ | ሴ | ስ | ሶ | ሷ | ||||
š | ሸ | ሹ | ሺ | ሻ | ሼ | ሽ | ሾ | ሿ | ||||
ḳ | ቀ | ቁ | ቂ | ቃ | ቄ | ቅ | ቆ | ቈ | ቊ | ቋ | ቌ | ቍ |
b | በ | ቡ | ቢ | ባ | ቤ | ብ | ቦ | ቧ | ||||
v | ቨ | ቩ | ቪ | ቫ | ቬ | ቭ | ቮ | ቯ | ||||
t | ተ | ቱ | ቲ | ታ | ቴ | ት | ቶ | ቷ | ||||
er | ቸ | ቹ | ቺ | ቻ | ቼ | ች | ቾ | ቿ | ||||
ḫ | ኀ | ኁ | ኂ | ኃ | ኄ | ኅ | ኆ | ኈ | ኊ | ኋ | ኌ | ኍ |
n | ነ | ኑ | ኒ | ና | ኔ | ን | ኖ | ኗ | ||||
ñ | ኘ | ኙ | ኚ | ኛ | ኜ | ኝ | ኞ | ኟ | ||||
ʾ | አ | ኡ | ኢ | ኣ | ኤ | እ | ኦ | ኧ | ||||
k | ከ | ኩ | ኪ | ካ | ኬ | ክ | ኮ | ኰ | ኲ | ኳ | ኴ | ኵ |
x | ኸ | ኹ | ኺ | ኻ | ኼ | ኽ | ኾ | |||||
w | ወ | ዉ | ዊ | ዋ | ዌ | ው | ዎ | |||||
ʿ | ዐ | ዑ | ዒ | ዓ | ዔ | ዕ | ዖ | |||||
z | ዘ | ዙ | ዚ | ዛ | ዜ | ዝ | ዞ | ዟ | ||||
ž | ዠ | ዡ | ዢ | ዣ | ዤ | ዥ | ዦ | ዧ | ||||
y | የ | ዩ | ዪ | ያ | ዬ | ይ | ዮ | |||||
d | ደ | ዱ | ዲ | ዳ | ዴ | ድ | ዶ | ዷ | ||||
ǧ | ጀ | ጁ | ጂ | ጃ | ጄ | ጅ | ጆ | ጇ | ||||
g | ገ | ጉ | ጊ | ጋ | ጌ | ግ | ጎ | ጐ | ጒ | ጓ | ጔ | ጕ |
ṭ | ጠ | ጡ | ጢ | ጣ | ጤ | ጥ | ጦ | ጧ | ||||
ẹ̀ | ጨ | ጩ | ጪ | ጫ | ጬ | ጭ | ጮ | ጯ | ||||
p̣ | ጰ | ጱ | ጲ | ጳ | ጴ | ጵ | ጶ | ጷ | ||||
ṣ | ጸ | ጹ | ጺ | ጻ | ጼ | ጽ | ጾ | ጿ | ||||
ṣṣ | ፀ | ፁ | ፂ | ፃ | ፄ | ፅ | ፆ | |||||
f | ፈ | ፉ | ፊ | ፋ | ፌ | ፍ | ፎ | ፏ | ||||
s | ፐ | ፑ | ፒ | ፓ | ፔ | ፕ | ፖ | ፗ | ||||
ä [ə] |
u | de | til | Og | ə [ɨ] |
eller | ʷ ä [ʷə] |
ʷ jeg | ʷ a | ʷ og | ʷ ə [ʷɨ] |
Amharisk utmerker seg ved en kompleks morfologi, som har ført, spesielt innen verbal morfologi, til et stort utvalg av former.
Amharisk har to grammatiske kjønn, maskuline og feminine. Vanligvis er ikke kjønnet til substantiver fremhevet fra et morfologisk synspunkt, i noen feminine substantiv brukes suffikset -sh .
FlertallFlertallet av substantiver er dannet med suffikset -očč : f.eks bet 'hus', betočč 'case'; sәu 'mann', sәwočč 'menn, mennesker'; mәkina 'bil' mәkinočč 'biler'.
Den bestemte artikkelen (hankjønn: u , feminin wa ) er utsatt til substantivet som suffiks: betu 'huset' (hankjønn) og lamwa 'kua' (feminin).
De frie personlige pronomenene til amharisk har former differensiert etter kjønn bare i 2. og 3. person entall, i motsetning til beslektede språk ( Ge'ez og Tigrinya ) som også utgjør en kjønnsforskjell i flertall.
(Merk at det feminine til 2. persons pronomen er et generelt trekk ved semittiske språk, i motsetning til de indoeuropeiske språkene, som bare utgjør en forskjell i 3. person.)
Amharisk bruker spesielle former for høflighet, ansatt når man henvender seg til noen med respekt og også når man snakker om noen med respekt.
Antall | Person | Fritt pronomen | Koblet pronomen | |
---|---|---|---|---|
Gjenstand | Besittende | |||
Entall | 1. | Heller ikke | -ññ | -Og |
2. maskulin | dører | -h | -h | |
2. feminin | anči | -š | -š | |
3. maskulin | əssu | -w / -t | -u | |
3. feminin | əsswa | -på | -wa | |
Flertall | 1. | əñña | -n | -aččən |
2. | ənnanté | -ač? hu | -ač? hu | |
3. | ənnessu | -aččəu | -aččəu | |
Form for høflighet | 2. | əsswo | -wo / -wot | -wo |
3. | əssaččəu | -aččəu | -aččəu |
3. person og høflighets personlige pronomen har de alternative formene ərsu (han), ərsəa (hun) og ənnersu (de / de), samt ərswo (Lei, høflighet) og ərsaččeu (De, høflighet), som brukes nesten utelukkende i skriftspråket, sjelden i det muntlige.
Den morfologiske strukturen til verbet er basert på et rotmorfem, som kan inneholde fra én til fem rotkonsonanter, samt visse sekvenser av vokaler, som følger med disse konsonantene. Type og antall vokaler samt mulig forlengelse av en av rotkonsonantene varierer med verbets bøyning.
For eksempel, fra stammen flg ('ønsker, søk') kan man konstruere:
fəllèg '(han) søkte', yəfəlləgall '(han) søker', fəlləgo nəbbèr '(han) hadde søkt', məfəlləgu 'søket', fəllagot 'ønske', fəllagi 'søker'.