Bretonsk Brezhoneg | |
---|---|
Snakket inn | Frankrike |
Regioner | Bretagne Pays de la Loire |
Høyttalere | |
Total | 565 000 i Bretagne ( 2018 ) [1] 65 000 i Île-de-France [2] |
Annen informasjon | |
Skriving | latinske alfabetet |
Taksonomi | |
Fylogeni | Indoeuropeiske språk Keltiske språk Insulære keltiske språk Brytoniske språk Bretonsk språk |
Offisiell vedtekt | |
Minoritet anerkjent i | Bretagne |
Klassifikasjonskoder | |
ISO 639-1 | br |
ISO 639-2 | bre |
ISO 639-3 | bre( NO ) |
Glottolog | bret1244( NO ) |
Linguasfæren | 50-ABB-b |
Utdrag i språk | |
Verdenserklæringen om menneskerettigheter , art. 1 Dieub har par ejn zoub. eller dellezegezh haghj eller gwirioùyt eou dhanet ané holl duhd. Poùll ha skiantooh á ŋewhet dezhuo har dleaout a reont bevañ anh eillee ganth eghjile en ur spered a genvrëudeuriezhij. | |
Andel av bretonsktalende i arrondissementene i Bretagne i 2004 | |
Bretonsk (innfødt navn brezhoneg , uttales: [breˈzõːnɛk] eller [bʁeˈzõːnək] , på bretonsk fransk ) er et brytonsk språk som snakkes av rundt 207 000 mennesker i Bretagne -regionen . Høyttalerne kalles bretonsk eller bretonsk.
Det tilhører gruppen av brytoniske keltiske språk og er knyttet til de korniske og walisiske språkene, språk som snakkes i Storbritannia.
I følge en undersøkelse utført av den bretonske journalisten Fañch Broudig , teller bretoneren 172 000 aktive foredragsholdere innenfor de fem avdelingene i det historiske Bretagne , som utgjør 5 % av den bretonske befolkningen (forfatteren spesifiserer at bare 35 000 mennesker snakker bretonsk daglig) [3 ] .
Etter en nedgang fra over 1 million høyttalere rundt 1950 til rundt 200 000 i det første tiåret av det 21. århundre, har Breton blitt klassifisert som "alvorlig truet" av UNESCO i Atlas of World Languages in Danger [4] . Imidlertid økte antallet barn som ble utdannet i tospråklige klasser med 48 % mellom 2005 og 2013, fra 10 397 (1,24 % av alle elever i Bretagne ) til 15 338 (1,70 %). [5] [6]
Det bretonske språket ser ut til å bli mest talt vest på den bretonske halvøya og i et område mellom Plouha (mot nord) [7] og Muzillac (mot sør) rundt år 1886 . Det antas også at bretonsk var det tradisjonelle språket i området som ligger tjue kilometer fra Rennes , på 900-tallet [8] . Denne regionen, som ligger sør på halvøya, kalles Nedre Bretagne . Denne forskjellen har imidlertid en tendens til å gå seg vill rundt 1950-tallet.
De assosiative skolene i Diwan , som tilbyr bretonsk kurs, har favorisert en større spredning av språket sammen med arbeidet til foreninger som Stourm ar Brezhoneg , som har tillatt tilstedeværelsen av tospråklighet av toponymer i Bretagne og Loire-Atlantique .
Språket ser ut til å være kontrollert og spredt de facto av Public Office of the Breton Language som promoterer det gjennom kampanjer som Ya d'Ar brezhoneg ( Ja til det bretonske språket ).
Bretonsk er et brytonisk keltisk språk , som har likheter med walisisk og kornisk . Dens spredning i Bretagne starter fra gammel historie og en større spredning er observert rundt det femte århundre , etter migrasjonen av bretonske befolkninger mot den armorikanske halvøya .
Breton ser ut til å skilles ut i henhold til de tre historiske periodene:
Språket snakkes for det meste sør på den bretonske halvøya, i et område som strekker seg fra Saint-Brieuc til Guérande [7] .
I løpet av den romerske keisertiden ble Brythonic , som bretonsk vil stamme fra, snakket i den romerske provinsen Bretagne, sør for Pennini-fjellene opp til Clyde -løpet ( Glasgow -elven ). I denne regionen hadde latin faktisk ikke erstattet folkespråket.
I denne fasen av Breton skriver poeter som Aneirin og Taliesin i de britiske kongedømmene som ligger sør for dagens Skottland. På 1800-tallet, i Frankrike, ble dette brytoniske språket definert for å skille det fra det armorikanske bretonske .
Etter tilbakegangen til det vestlige romerske riket emigrerte noen romersk-bretonske samfunn til den armorikanske halvøya til de nådde det insulære Bretagne, dagens Storbritannia , spesielt i områdene Devon og Cornwall .
Noen historikere, som Léon Fleuriot , støtter i hans verk The origins of Brittany: emigration (1980), basert på skriftene til Cæsar og Tacitus , likheten med det walisiske språket. Han argumenterer også for at dette vil forklare hvorfor dialekten i Vannes - området skiller seg fra det bretonske som snakkes i andre områder av halvøya, ettersom det har aksent på de siste stavelsene, snarere enn den nest siste.
Pierre Le Roux illustrerer gjennom sitt verk Atlas linguistique de low-Bretagne de viktigste forskjellene mellom de brytoniske språkene:
Veneti av Morbihan er et gallisk folk som i løpet av det første århundre f.Kr. slo seg ned i det nåværende departementet Morbihan og ga navnet sitt til noen landsbyer som det nåværende Vannes ( Gwened på Breton).
Om Vannes skriver Cesare i Gallic De bello :
"Venetianerne er folket som langs hele havkysten nyter den største prestisje av alle, både fordi de eier mange skip, som de vanligvis seiler med mot Storbritannia, og fordi de i vitenskapen og navigasjonspraksisen overgår alle de andre, og igjen fordi, i det svært stormfulle og åpne havet, er det få havner på kysten og alle er underlagt deres kontroll, så nesten alle vanlige sjømenn i disse farvannene hyller dem .. " |
( Julius Caesar : de bello Gallico , III, 8 [10] ) |
Videre er palataliseringen av / k / og / g / et hyppig fenomen av lavlatin fra 2. og 3. århundre , som bekrefter vannes- og korniske dialekters nærhet til undertrykkernes latin. Disse dialektene skilte seg imidlertid ut ved at aksenten var typisk keltisk i smaken; den latinske aksenten var derimot nesten paroksyton .
Etter slaget ved Jengland , som fant sted i 851, mottok det konsesjonen til Marca of Bretagne, som inkluderte byene Nantes og Rennes .
Disse landsbyene med romersk opprinnelse bidro til en progressiv forsvinning av bretonerne i samfunnets elite: i løpet av middelalderen hadde franskmennene en tendens til å erstatte bretonerne. Den siste hertugen som snakket bretonsk var Alano IV av Bretagne .
På dette tidspunktet ble imidlertid bretonsk konsolidert som et regionalt språk i det armorikanske Bretagne.
Fenomenet ble studert av Léon Fleuriot i hans grammatikk og i hans ordbok for Old Breton. Han argumenterer faktisk for at vi kan skille:
Den moderne fasen begynner konvensjonelt mot midten av 1600-tallet , sammenfallende med den monarkiske absolutismen til Ludvig XIV og med den språklige foreningen av Frankrike. [11]
Litteratur i mellombretonsk inkluderer for det meste verk av teatralsk og poetisk karakter med hovedsakelig religiøst tema.
For leksikonet som ble brukt i denne epoken, refereres det til Breton Matter og Breton Lai of Mary of France .
Av de moderne keltiske språkene er bretonsk det eneste som snakkes på det kontinentale Europa . I 2007 hadde den 206 000 høyttalere. [1]
Det er språket i den historiske regionen Bretagne, som er bredere enn den administrative regionen med samme navn, fordi den også inkluderer departementet Loire-Atlantique som administrativt tilhører Pays de la Loire -regionen . [1]
Bretagne er historisk sett sammensatt av to språklige områder:
Hanen og bretoneren har i stor grad påvirket hverandre gjennom århundrene.
I følge Ethnologue [ 12] er klassifiseringen av det bretonske språket som følger:
Historien til det bretonske språket er delt inn i fem (for noen forskere bare fire) perioder:
Den trespråklige ordboken (bretonsk, fransk og latin ) Catholicon av Jehan Lagadeuc, skrevet i 1464 og trykt for første gang i 1499 , er den første kjente ordboken for det bretonske språket (men også det franske).
Som mange regionale språk i Frankrike, forsvant Breton nesten til fordel for fransk , spesielt siden slutten av 1800-tallet med opprettelsen av den obligatoriske skolen for alle barn, der undervisningen utelukkende var på fransk.
I siste verdenskrig ble Breton brukt som et kodet språk for radiokommunikasjon (litt som Navajo- eller Apache -språkene ble brukt av amerikanerne). Faktisk gikk svært få mennesker med dette språket inn i den tyske leiren.
( FR )
"Je m'opposerai à l'enseignement de la langue Bretonne dans les écoles primaires" |
( IT )
"Jeg vil motsette meg undervisningen i bretonsk språk i barneskolene" |
( Joseph Barthélémy , justisminister i Vichy Frankrike i mars 1941 ) |
( FR )
"Il n'y a pas de place pour les langues régionales dans une France destinée à marquer l'Europe de son sceau" |
( IT )
"Det er ikke plass for regionale språk i et Frankrike som er bestemt til å markere Europa med sitt merke" |
( Georges Pompidou , president i den franske republikken i 1972 ) |
Men bretoneren "våknet" etter andre verdenskrig med en viktig fremgang på 1970-tallet , og forsvarerne av hanen begynte å gjøre seg gjeldende på 1990-tallet .
På Eurovision Song Contest i 1996 brakte Frankrike en bretonsk sang, Diwanit Bugale .
I desember 2004 anerkjente regionrådet i Bretagne enstemmig offisielt Rooster og Breton som "Bretagnes språk" ved siden av det franske språket, som en del av en tospråklig plan i Bretagne for å redde regionale språk. I 2004 ble tegneserien Asterix oversatt til Breton og Rooster.
Siden 2006 har hanen blitt foreslått som et valgfritt språk ved modenhet. Dette alternativet er bare effektivt i de bretonske avdelingene.
Breton viser fortsatt et klart slektskap med walisisk og enda mer med kornisk : Men hvis den sterke koblingen med sistnevnte fortsatt sees i det grunnleggende leksikonet, skiller breton seg fra det i grammatikk, av grunner som lærde først og fremst tilskriver kontakten med franskmennene . _ For eksempel, allerede i den midtre bretonske fasen ha utgjort det ubestemte oppnådd fra tallet "en" og verbale former sammensatt med "være" og "må" uttrykke det perfekte aspektet, unike fakta i keltiske språk [13] .
En annen særegenhet ved bretonsk er bruken av singulativer, det vil si navn som indikerer mennesker, dyr eller ting som en enhet i motsetning til kollektiver, som i stedet betegner helheten: for eksempel er senator et singulativ mens Senatet er et kollektiv , så som insekt det er et singulativ mens sverm er et kollektiv [14] . Breton danner singulativ ved å legge til suffikset -enn til kollektivet: derfor, hvis blåst betyr hår, vil blewenn bety hår; gwez ("trær") vil bli gwezenn ("tre") , merien ("maur") vil bli merienenn ("maur") og så videre [15] .
Bretonsk | Nord-walisisk | irsk gælisk | skotsk gælisk | italiensk |
---|---|---|---|---|
ul levr zo ganin | mae gen i lyfr | tá leabhar agam | tha leabhar agam | jeg har en bok |
ur banne zo ganit | mae gennyt ti ddiod | tá deoch agat | tha deoch agad | Du tar en drink |
un urzhiataer zo gantañ | mae ganddo fo gyfrifiadur | tá ríomhaire aige | tha coimpiutair aige | Han har en datamaskin |
ur bugel zo ganti | mae ganddi hei blentyn | tá páiste aici | tha pàisde aice | Hun har en baby |
ur c'harr zo ganimp (eller ganeomp ) | mae gennym ni gar | tá carr igjen | tha càr igjen | Vi har bilen |
un ti zo ganeoc'h | mae gennych som gir | tá lære agaibh | tha taigh agaibh | Du har et hjem |
arc'hant zo ganto (eller gante ) | mae ganddyn nhw arian | tá airgead acu | tha airgead aca | De har penger |
Breton bruker det latinske alfabetet .
fransk | Bretonsk | Uttale | Kornisk språk | walisisk | italiensk |
---|---|---|---|---|---|
lander | douar | ˈDuːar | dor | daear | Jord |
ciel | oabl | ˈWɑːpl | hebron | wybren | himmel |
eau | dur | ˈDuːr | dowr | dŵr | vann |
feu | tan | ˈTɑ̃ːn | tan | tân | Brann |
homme | hi | hi | hi | dyn | Mann |
femme | maouez | ˈMɔwəs | ben (yn) | benyw | kvinne |
krybbe | debriñ | ˈDeːbrĩ | dybri | bwyta | å spise |
boire | evañ | ˈEːvɑ̃ | eva | yfed | drikking |
grand | BH-er | brɑːs | BH-er | mawr | flott |
petit | bihan | ˈBiːɑ̃n | byghan | bychan | liten |
nuit | noz | ˈNeiːs | nos | nôs | natt |
jour | deiz | ˈDɛjs ~ ˈde | dydh | dydd | dag |
Bretonsk | italiensk |
---|---|
degemer matte | Velkommen |
deuet mat oc'h | vær så god |
Breizh | Bretagne |
brezhoneg | Bretonsk (språk) |
ti, "ty" | hjem |
ti-kêr | rådhuset |
kreiz-kêr | sentrum |
fra bep lec'h | alle retninger |
skol | skole |
skol-veur | universitet |
bagad | sekkepipeband (bare på moderne bretonsk) |
fest-noz | lett. "kveldsfest" også fest deiz "dagsfest" |
kenavo | til vi møtes igjen |
krampoezh | crêpe ( una crêpe = ur grampouezh enn ) |
chistr | eplecider |
chouchen | mjød |
krig vor atao | alltid mot havet |
Kembre | Wales |
Bror Saoz | England (litt.land of the Saxons) |
Bror C'hall | Frankrike (litt. Gallernes land) |
Iwerzhon | Irland |
Unan, daou / div, tri / teir, pevar / peder, pemp, c'hwec'h, seizh, eizh, nav, dek | 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10 |
Unnek, daouzek, trizek, pevarzek, pemzek, c'hwezek, seitek, triwec'h / eitek, naontek, ugent | 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18 (3 × 6), 19, 20 |
Tregont, daou-ugent, hanter-kant, tri-ugent, dek ha tri-ugent, pevar-ugent, dek ha pevar-ugent, triwec'h ha pevar-ugent | 30, 40 (2 × 20), 50, 60 (3 × 20), 70 (10 + 60), 80 (4 × 20), 90 (10 + 80), 98 (3 × 6 + 4 × 20) |