Devon

I den neste artikkelen skal vi snakke om Devon, et tema av stor relevans i dag. Devon er et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden, enten det er på grunn av dets innvirkning på samfunnet, dets betydning på et personlig nivå eller dets innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet. Siden fremveksten har Devon skapt bred debatt og har utløst økende interesse blant både eksperter og hobbyfolk. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Devon, analysere dens betydning, dens implikasjoner og dens utvikling over tid. Gjør deg klar til å dykke inn i den fascinerende verdenen til Devon og oppdag alt dette temaet har å tilby!

«Devon» har flere betydninger.

Devon


Vist i England

Status: Seremonielt og (mindre) administrativt grevskap
Region: Sørvest-England
Adm. senter: Exeter
Areal:
-Totalt:
-Adm. areal:
6707 km²
6564 km²
Befolkning:
-Totalt:
-Tetthet:
-Adm. areal:
1 082 287 (2002)
161/km²
710 966 (2002)
ISO 3166-2: GB-DEV
ONS-kode: 18
NUTS 3: UKK43
Distrikter
Distrikter

Devon er et grevskap i Sørvest-England. Det grenser til Cornwall, Dorset og Somerset. Tidligere ble det kalt Devonshire, men dette navnet har falt ut av bruk unntatt i noen titler, som i «hertugen av Devonshire». Administrativt senter er Exeter. Det seremonielle grevskapet Devon omfatter de selvstyrte områdene Plymouth og Torbay i tillegg til de åtte enhetene i det administrative. Det strekker seg fra Bristolkanalen i nord til Den engelske kanal i sør. Det er en del av Sørvest-England, grenset av Cornwall i vest, Somerset i nordøst, og Dorset i øst. Kombinert som seremonielt grevskap utgjør Devons areal 6 707 km2[1] og det bor omtrent 1,1 millioner innbyggere i Devon.

Historie

Den indre havnen i Brixham, sørlige Devon, ved fjære.

Devon var et av de første områdene i England som ble befolket etter siste istid. Man mener at Dartmoor ble befolket fra omkring 6000 f.Kr. Gjennom de neste århundrene ble mye eikeskog ryddet, og disse områdene er nå myrlandskaper. Fra omkring 3500 f.Kr., i den yngre steinalder, er det bevis for gårdsdrift, og bygninger og monumenter ble reist. Noen av de eldste spor etter bygninger i England finnes rundt Dartmoor. Fordi det meste av området ikke har blitt pløyd i historisk tid er det rike arkeologiske funn fra tidlige perioder.

Navnet Devon kommer fra navnet romerne ga til det keltiske folket som bodde der omkring år 50, Dumnonii, som betyr «de som bor i en dyp dal».[2] Romerne okkuperte området med militære styrker i omkring 25 år, og beholdt en garnison i dagens Exeter, som romerne kalte Isca Dumnoniorium. Romere bodde i området i minst tre århundrer.

De germanske stammene som kom til England fra 400-tallet kom forholdsvis sent til Devon. Noen få sakserne skal ha kommet tidlig på 600-tallet, og i 614 invaderte kongen av Wessex. I det følgende århundret var det stadig strid mellom lokalbefolkningen og sakserne fra Wessex. Innen 715 var området under saksisk kontroll, og det ble formelt annektert i 805. Kongene av Dumnonia hadde nominell status i noen år til.

I 823 nevner den Angelsaksiske krønike defnas («devonere»), som kjempet mot wealas («fremmede») i Cornwall. William av Malmesbury skrev senere at briter og angelsaksere bodde side om side som likemenn i Exeter, noe som er bekreftet av senere historikere. Den keltiske innflytelsen er ikke like tydelig til stede i stedsnavnene som i Cornwall, men mange av navnene har keltiske endinger som «-combe» eller «-tor». Flere keltiske skikker ble også bevart, som en spesiell form for bryting som så sent som det 19. århundre trakk store publikumsskarer.

På 800-tallet ble området truet av vikinger, nordboere fra Skandinavia, og fram til den normanniske erobringen utførte vikingene stadig plyndringstokter i området. Noen få norrøne stedsnavn er bevart, og viser at det oppsto noen nordiske bosetninger. Nordboerne var også indirekte ansvarlige for flyttingen av katedralen fra Crediton til Exeter; den måtte plasseres i en by hvor den kunne beskyttes.

Devon har vært åsted for kamphandlinger i de fleste indre konflikter i England siden normannernes erobring. Vilhelm Erobreren beleiret Exeter i atten dager; Exeter og Plympton gikk mot kong Stefan i 1140; under rosekrigene var det mindre kamphandlinger; i 1497 beleiret Perkin Warbeck Exeter; Bønnebokopprøret i 1549 hadde sitt kjerneområde i Devon og under den engelske borgerkrig ble både Exeter og Darthmouth beleiret. Før den ærerike revolusjon i 1688 gikk Vilhelm av Oranien i land i Torquay.

Flere berømte sjøfarere kom fra Devon, som Francis Drake, Richard Grenville og Walter Raleigh.

Geologi og gruvedrift

Kalkstein fra Lummaton Quarry i Torquay spilte en viktig romme i definisjonen av Devon som geologisk periode

Siden prehistorisk tid har det blitt produsert tinn, kobber og andre metaller i Devon. Tinn finnes mest i de granittrike områdene rundt Dartmoor, mens kobber finnes i områder rundt dette. Gruvedriften var aktiv fram til første halvdel av 20. århundre. Gruvesamfunnet hadde en betydelig grad av selvstyre, med et eget parlament, og eget fengsel. Under Henrik VIII ble et medlem av det engelske parlamentet fengslet av gruveparlamentet. Den siste kjente sesjon i dette organet var i 1748; medlemmene skal etter møtets slutt ha trukket seg tilbake til en pub i Tavistock.

Den geologiske perioden Devon ble gitt navn etter området.[3] Bakgrunnen var en langvarig diskusjon mellom Roderick Murchison og Adam Sedgwick mot Henry De la Beche og George Bellas Greenough på 1830-tallet. Murchison og Sedgwick vant debatten, og endte med å kalle bergartene fra denne tiden for «det devonske system» etter området. Perioden er preget av røde sandsteinsavsettninger, og er særlig rik på fossiler av tidlige fisker.[4]

Flagg

Devons flagg

Devon har et flagg som er viet til den hellige Petroc. Flagget ble innført i 2003 etter en designkonkurranse arrangert av BBC Devon.

Kokekunst

Devon har gitt navn til en rekke kulinariske spesialiteter. Devonshire cream tea involverer scones, syltetøy og levret krem, og er antatt å ha sin opprinnelse i Devon (skjønt også naboområder har hevdet det samme); i andre land som eksempelvis Australia og New Zealand, er det kjent som Devonshire-te.[5][6][7] I Australia er navnet Devon kjent for lunsjkjøtt (prosessert skinke). I oktober 2008 ble Devon belønnet med statusen som «rettferdig handel» av Fairtrade. Statusen har siden blitt fornyet.[8]

Referanser

  1. ^ «Devon County Council Geographic areas» Arkivert 22. august 2012 hos Wayback Machine.. Devon County Council.
  2. ^ «The Dumnonii» . British Tribes. Roman-Britain.co.uk. 2022.
  3. ^ Gradstein, Felix M.; Ogg, James G.; Smith, Alan G. (2004). A Geologic Time Scale 2004. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 978-0521786737. 
  4. ^ Rudwick, M.S.J. (1985). The great Devonian controversy: The shaping of scientific knowledge among gentlemanly specialistsGratis registrering kreves. Chicago: University of Chicago Press. ISBN 978-0226731025. 
  5. ^ Mason, Laura; Brown, Catherine (1999): From Bath Chaps to Bara Brith. Totnes: Prospect Books
  6. ^ Pettigrew, Jane (2004): Afternoon Tea. Andover: Jarrold
  7. ^ Fitzgibbon, Theodora (1972): A Taste of England: the West Country. London: J. M. Dent
  8. ^ Fairtrade Arkivert 8. desember 2015 hos Wayback Machine., Devon County Council

Litteratur

  • Pevsner, N. (1952): North Devon and South Devon (Buildings of England). 2 bind. Penguin Books
  • Stoyle, Mark (1994): Loyalty and Locality: Popular Allegiance in Devon during the English Civil War. Exeter: University of Exeter Press

Eksterne lenker

  • (en) Devon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (en) Devon – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata

(en) Devon hos Wikivoyage