I dagens verden er Den katolske kirkens hierarki et tema som skaper stor interesse og er i stadig utvikling. Med tidens gang har Den katolske kirkens hierarki fått større relevans i samfunnet, og påvirket ulike aspekter av dagliglivet. Fra opprinnelsen til den nåværende tilstanden har Den katolske kirkens hierarki vært gjenstand for en rekke undersøkelser og debatter, noe som har bidratt til å berike kunnskap om dette temaet. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Den katolske kirkens hierarki, og ta for seg viktigheten, implikasjonene og fremtiden. Gjennom en detaljert analyse tar vi sikte på å gi leseren en fullstendig og oppdatert visjon om dette fenomenet.
Den katolske kirkens hierarki angir rangen til de ulike kirkelige titlene i forhold til hverandre. Den er ved nærmere betraktning en blanding av to ulike hierarkier: ett gjelder jurisdiksjonen («hvem som kan bestemme over hvem») og det andre gjelder en tradisjonell æresorden av titler. Øverst i begge hierarkiene finner man paven, men ellers er ikke de to hierarkiene helt sammenfallende.
Nest etter paven kommer ifølge æreshierarkiet de prelatene som kan velge paven, dvs. kardinalene. Kardinaler er imidlertid (i hvert fall i egenskap som kardinal) ikke overhoder for noen territorielle jurisdiksjoner (dvs. bispedømmer og lignende). I dette henseendet er det derfor patriarkene som kommer nest etter paven. Når begge hierarkiene skal integreres, pleier man å føre de orientalsk-katolske patriarkene før kardinalene, siden de førstnevnte er overhoder for sine respektive særkirker (slik paven er over den romerske, i tillegg til å være den samlede kirkens overhode). Titulære og «små» patriarker, altså slike som ikke er overhoder for særkirker, pleier derimot å føres etter kardinalene
Det fins for tiden 3098 jurisdiksjoner i den katolske kirke (per mai 2010). Dette taller inkluderer 301 vakante jurisdiksjoner, men regner ikke med 2086 titulære bispeseter. Jurisdiskjonene fordeler seg på følgende måte, rangert etter synkende rang:
Forholdene kompliseres av at prelater kan ha flere ulike titler. Deres rang bestemmes da av den høyeste tittelen. Titulærbiskoper (og -erkebiskoper) har samme rang som biskoper (resp. erkebiskoper). En apostolisk vikar som er titulærbiskop, har altså samme rang som en ordinær biskop, selv om han «bare» leder et vikariat. Biskoper som er kardinaler, har (som kardinaler) tilsvarende høyere rang enn erkebiskoper, osv.
Det er imidlertid slik at enhver prelat bare er «underordnet» de som står i rett oppadstigende rekke over ham, f.eks. er en suffraganbiskop underordnet hans metropolitt, eventuelt hans primas og/eller patriark og paven. Derimot kan en metropolitt ikke sies å være overordnet over en biskop fra en annen kirkeprovins, siden sistnevnte bare forholder seg til sin metropolitt.