Karmelittordenen

I denne artikkelen vil vi utforske temaet Karmelittordenen i dybden, analysere dets opprinnelse, dets innvirkning på dagens samfunn og dets relevans i ulike sammenhenger. Vi vil fordype oss i de mest relevante aspektene ved Karmelittordenen, så vel som mulige implikasjoner for fremtiden. Gjennom en uttømmende og tverrfaglig studie søker vi å tilby et fullstendig og oppdatert syn på Karmelittordenen, for å gi våre lesere en dyp og berikende forståelse av dette emnet. Vi vil fordype oss i ulike studieområder knyttet til Karmelittordenen, og forsøke å avsløre dens mange fasetter og dens innflytelse på dagliglivet.

Karmelittordenen
Grunnlegger(e)Saint Berthold
Mottozelo zelatus sum pro Domino Deo exercituum[1]
Nettstedwww.ocarm.org
www.carmelitas.org
Karmelittisk nonne og novise i Porto Alegre, Rio Grande do Sul, Brasil.

Karmelittordenen (latin Ordo Fratrum B. Mariae V. de Monte Carmelo, «Brødreordenen av den salige jomfru Maria av Karmelberget», forkortes O.C. og O.C.Carm) er en katolsk orden.

Den ble grunnlagt mot slutten av 1100-tallet av eremitter på Karmelberget. De hadde reist en liten kirke viet til jomfru Maria, og tok navn etter kirken. Imidlertid er de historiske nedtegnelsene om dens opprinnelse usikre.[2] Klosterregelen de tok ble skrevet omkring 1208 av den hellige Albert av Jerusalem, som var latinsk patriark av Jerusalem.[3] Den hellige Berthold av Karmelberget har tradisjonelt vært assosiert med grunnleggelsen av orden, men få klare nedtegnelser av den tidlige karmelittiske historie har overlevd, og dette er mest sannsynlig en senere ekstrapolering av hegiografere (helgenbiografer).[4][5]

Opprinnelig mente brødrene å leve som eremitter på øde steder. På grunn av uroen i Det hellige land måtte de flykte til Europa, og de begynte å slå seg ned i byer og spise i fellesskap. De begynte også å preke for legfolket og å ta imot almisser.

På 1300-tallet begynte noen kvinner å leve etter regelen, og i 1432 ble den andre orden, kvinnegrenen, godkjent. Det finnes også en tredje orden.

Ordensdrakten er hvit med brunt skapular.

Reform

Ordenen har blitt reformert flere ganger. Den viktigste er Teresa av Avilas reform, som la grunnlaget for de uskodde karmelittene. Hun ble fulgt av Johannes av Korset, som reformerte den mannlige grenen.

Referanser

  1. ^ forfattergruppe (på pl), Internetowa encyklopedia PWN, Internetowa encyklopedia PWN-ID 4001030, Wikidata Q4041526, http://encyklopedia.pwn.pl/ 
  2. ^ Zimmerman, Benedict (1908): «The Carmelite Order», The Catholic Encyclopedia. 3. New York: Robert Appleton Company.
  3. ^ «Den hellige Albert av Jerusalem (~1150-1214)», Katolsk.no
  4. ^ «Den hellige Berthold av Karmelberget (d. ~1195)», Katolsk.no
  5. ^ Ikke før på sent på 1300-tallet var «B», prior av det tidligste kjente karmelittiske samfunn, ekspandert til å bli lest som Brocard. Se Egan, Keith J. (1989): «The Spirituality of the Carmelites» i: Raitt, Jill; McGinn, Bernard; Meyendorff, John, red.: Christian Spirituality: High Middle Ages and Reformation, London: SCM, s. 50. Se også Herbermann, Charles, red. (1913): «Feast of Our Lady of Mount Carmel» i: Catholic Encyclopedia. New York: Robert Appleton Company.

Se også

Eksterne lenker