Latinsk ritus

I denne artikkelen vil vi analysere Latinsk ritus i detalj, og utforske dens forskjellige aspekter og perspektiver. _Var1 er et mye diskutert og høyaktuelt tema i dag, og i denne artikkelen skal vi fordype oss i dens forskjellige dimensjoner for å fullt ut forstå dens betydning og innvirkning på ulike områder. På denne måten vil vi undersøke Latinsk ritus fra ulike perspektiver, og tilby informasjon og analyser som gjør det mulig for leseren å få en fullstendig oversikt over dette emnet. Fra historien og utviklingen til dens praktiske implikasjoner, vil vi dykke ned i en uttømmende analyse som vil dekke alle relevante aspekter av Latinsk ritus.

Den latinske ritus er den kristne ritus som brukes i størsteparten av Den katolske kirke, det vil si bare med unntak av de orientalske katolske kirker. Kirken som bruker den latinsk ritus er Den romersk-katolske kirke (i egentlig forstand; men merk at romersk-katolsk på norsk også brukes om hele Den katolske kirke), men omtales også som Den latinske kirke, Den romerske kirke eller, i historiske sammenhenger, som Vestkirken. Ritusen har sitt opphav i det oldkirkelige patriarkatet Roma. Paven, som er biskop av Roma, er overhodet for Den romersk-katolske kirke og fungerer som patriark for den latinske ritus. De aller fleste katolikker, nærmere bestemt 98,5 %, følger den latinske ritus; på verdensbasis utgjør dette over 1,1 milliarder mennesker. Dermed er den latinske ritus den mest brukte kristne ritusen.

Biskopen av Roma ble i oldkirken betegnet som Vestens patriark i motsetning til Østens patriarker i Konstantinopel, Antiokia, Alexandria og Jerusalem. Betegnelsene vestkirken og Vestens patriark er ikke lenger i offisiell bruk, siden den latinske ritus ikke lenger bare er begrenset til «Vesten» (i betydningen Vestromerriket eller «Aftenlandet»).

Strengt tatt består/bestod den latinske ritus av flere litt forskjellige liturgiske riter: