Vitenskapsåret 1693
I denne artikkelen vil vi utforske temaet Vitenskapsåret 1693 i dybden, analysere dets opprinnelse, dets innvirkning på det moderne samfunnet og de ulike perspektivene som eksisterer rundt dette fenomenet. Fra fremveksten til utviklingen over tid, har Vitenskapsåret 1693 spilt en avgjørende rolle i ulike aspekter av livene våre, og generert debatter, kontroverser og refleksjoner på ulike områder. Gjennom en detaljert analyse vil vi undersøke årsaker, konsekvenser og mulige løsninger knyttet til Vitenskapsåret 1693, med mål om å gi en helhetlig og berikende visjon om dette temaet som er relevant for alle.
| Vitenskapsåret 1693 |
| 1691 | 1692 | 1693 | 1694 | 1695 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1693 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1693.
Astronomi
- Johannes Hevelius får publisert stjerneatlaset «Firmamentum Sobiescanum sive Uranometria», med 1564 stjerner.
Botanikk
- Utgivelsen av Charles Plumiers første verk, «Description des plantes de l'Amérique», i Paris, som hovedsakelig omhandler bregner.
Fysiologi og medisin
- Den flamske anatomen Philip Verheyen, bruker i hans mye anvendte tekst «Corporis Humani Anatomia», for første gang betegnelsen Akillessene.[1]
Matematikk
- Bernard Frénicle de Bessys «Des quarrez ou tables magiques», en avhandling om magiske kvadrater, blir publisert posthumt.
- Edmond Halley utgir en artikkel i «Philosophical Transactions of the Royal Society» om livrenter som inneholder en tabell over livslengde laget på grunnlag av statistikk fra Breslau framstilt av Caspar Neumann.
Fødsler
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Dødsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Mars | 3. | James Bradley | engelsk | anglikansk prest og Astronomer Royal | 1762 | [2] | |
| April | 3. | George Edwards | engelsk | naturforsker | 79 | 1773 | [3] |
Dødsfall
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Dødsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Februar | 18. | Elias Tillandz | svensk | lege og botaniker | 1640 | ||
| Oktober | 4. | Thomas Clayton | engelsk | lege, akademiker og politiker | ca. 1612 | ||
| Desember | 22. | Elisabeth Hevelius | polsk | astronom | 48 | 1647 | [4] |
-
James Bradley
(1693-1762) -
George Edwards
(1693-1773)
Referanser
- ^ Chapter XV, s. 328: "quae vulgo dicitur chorda Achillis".
- ^ (no) «James Bradley» i Store norske leksikon
- ^ Edwards, George i Deutsche Biographie
- ^ Cook, A. (2000). «Johann and Elizabeth Hevelius, astronomers of Danzig». Endeavour. 24: 8–12. PMID 10824438. doi:10.1016/s0160-9327(99)01263-6.