Vitenskapsåret 1679
I våre dager har Vitenskapsåret 1679 blitt et tema med stor interesse og debatt på ulike områder. Både i samfunnet og på det akademiske feltet har Vitenskapsåret 1679 generert en rekke blandede følelser og meninger som har utløst endeløse diskusjoner og refleksjoner. Derfor er det relevant å dedikere tid og rom til å utforske og analysere i dybden påvirkningen og implikasjonene som Vitenskapsåret 1679 har på livene våre. I denne artikkelen vil vi fordype oss i de forskjellige aspektene knyttet til Vitenskapsåret 1679, undersøke dens opprinnelse, evolusjon, konsekvenser og mulige løsninger. På samme måte vil vi ta for oss de ulike perspektivene og posisjonene rundt Vitenskapsåret 1679, for å utvide vår forståelse av dette komplekse og betydningsfulle temaet.
| Vitenskapsåret 1679 |
| 1677 | 1678 | 1679 | 1680 | 1681 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1679 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1679.
Astronomi
- Edmond Halley fikk publisert en katalog over of 341 stjerner på den sydlige halvkule, den første systematiske oversikt over sydhimmelen.
Matematikk
- Samuel Morland fikk publisert avhandlingen «The Doctrine of Interest, both Simple & Compound», sannsynligvis de første tabellene som har blitt laget ved hjelp av en regnemaskin.[1]
- Fermats sønn fikk publisert en serie artikler og utdrag av farens korrespondanse posthumt, under tittelen «Varia opera mathematica».
Teknologi
- Malpastunnelen, Europas første kanaltunnel for skip (165 meter lang, forsterket med betong), for Canal du Midi i Hérault, Frankrike.[2]
- Denis Papin finner opp trykkokeren, der han også anvender den første sikkerhetsventilen.
Publikasjoner
- Edme Mariotte får publisert de første «Essays de physique»: «De la végétation des plantes», et pionérarbeid om plantefysiologi; og «De la nature de l'air», en diskusjon av Boyle-Mariottes lov. Paris.
- Parisobservatoriet publiserer verdens første nasjonale efemeridealmanakk, «Connoissance des temps». Jean Picard var redaktør.
Institusjoner
- Kurfyrsten åpner Berlin botaniske hage i det som nå er Heinrich-von-Kleist-Park.
Fødsler
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Dødsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Januar | 24. | Christian Wolff | tysk | polyhistor, jurist, matematiker og filosof | 75 | 1754 | [3] |
| Desember | 11. | Pier Antonio Micheli | italiensk | mykolog | 57 | 1737 | [4] |
Dødsfall
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Fødselsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Januar | 14. | Jacques de Billy | fransk | jesuitt, astronom og matematiker | 76 | 1602 | [5] |
| Mai | 5. | Magnus Nicolai Celsius |  svensk |
astronom og matematiker | 58 | 1679 | [6] |
| Desember | 31. | Giovanni Alfonso Borelli |  italiensk |
lege, vitenskapsmann (fysiker, matematiker og entomolog) | 71 | 1608 | [7][8] |
Bildegalleri
-
Magnus Nicolai Celsius
(1621–1679) -
Pier Antonio Micheli
(1679–1737) -
Christian Wolff
(1679–1754) -
Giovanni Alfonso Borelli
(1608–1679)
Referanser
- ^ Dickinson, H. W. (1970). Sir Samuel Morland: diplomat and inventor 1625-1695. Cambridge: Heffer for the Newcomen Society. ISBN 0-85270-061-X.
- ^ Roland, Claudine (1997). The Canal du Midi. MSM. ISBN 2-909998-66-5.
- ^ (no) «Christian Wolff» i Store norske leksikon
- ^ (fr) Micheli, Pier Antonio (1679-1737) i Bibliothèque nationale de France
- ^ (fr) Billy, Jacques de (1602-1679) i Bibliothèque nationale de France
- ^ (sv) Magnus N Celsius i Svenskt biografiskt lexikon
- ^ (en) Giovanni Alfonso Borelli i Encyclopædia Britannica Online
- ^ Giovanni Alfonso Borelli hos MacTutor