I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av George Edwards på ulike områder av dagliglivet. Fra sin innflytelse på teknologi til sin rolle i samfunnet, har George Edwards blitt et tema med økende relevans i samtiden. Gjennom dybdeanalyse vil vi undersøke hvordan George Edwards har formet måten vi samhandler med verden rundt oss på, samt hvilke implikasjoner det har for fremtiden. Fra sin opprinnelse til sin tilstedeværelse i dag, søker denne artikkelen å belyse den avgjørende rollen George Edwards spiller i våre daglige liv, og hvordan dens innflytelse vil fortsette å forme vår nåtid og fremtid.
George Edwards | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 3. apr. 1694[1]![]() Stratford[2] | ||
Død | 23. juli 1773[3][1][2]![]() Plaistow[4] | ||
Beskjeftigelse | Biolog, ornitolog, entomolog, bibliotekar, botaniker, billedkunstner ![]() | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Storbritannia Storbritannia[5] | ||
Medlem av | Royal Society | ||
Utmerkelser | Copleymedaljen (1750)[6] Fellow of the Royal Society | ||
George Edwards (født 3. april 1694 i Stratford i Essex i England, død 23. juli 1773 i Plaistow i Essex) var en britisk naturforsker og ornitolog, kjent som grunnleggeren av britisk ornitologi.[trenger referanse]
I sine tidlige år reiste Edwards mye gjennom det europeiske fastlandet, studere naturhistorie, og fikk et rykte for sine fargerike tegninger av dyr, særlig fugler.[trenger referanse] I 1733, etter anbefaling av Hans Sloane, ble Edwards utnevnt til bibliotekar ved The Royal College of Physicians som ligger i London. I 1743 utga Edwards første bind av det litterære verket A Natural History of Uncommon Birds. Dette verket inneholdt over 600 individer i naturhistorie som tidligere har fått lite eller ingen beskrivelse.[trenger referanse] Han mottok Copleymedaljen i 1750. I 1764 pensjonerte han seg og flyttet til Plaistow, Essex i hvor han senere døde, i en alder av 79 år.