Vitenskapsåret 1635
I dagens verden har Vitenskapsåret 1635 blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker, bedrifter og organisasjoner. Siden fremveksten har Vitenskapsåret 1635 fanget samfunnets oppmerksomhet og har generert endeløse debatter, diskusjoner og refleksjoner rundt dets betydning, innvirkning og utvikling. Enten på et personlig, faglig, sosialt eller kulturelt plan, har Vitenskapsåret 1635 klart å overskride grenser og har etablert seg som et sentralt referansepunkt i dag. Av denne grunn er det viktig å analysere og adressere på en dyp og detaljert måte alle aspekter knyttet til Vitenskapsåret 1635, for bedre å forstå dens innflytelse og relevans i våre daglige liv.
| Vitenskapsåret 1635 |
| 1633 | 1634 | 1635 | 1636 | 1637 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1635 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1635.
Geografi
- Willem Janszoon Blaeu får publisert «Atlas Novus» i to bind, med 208 kart og beskrivelser på fire språk.
Astronomi
- Det første kartet over Månens synlige overflate, konstruert av Nicolas-Claude Fabri de Peiresc og Pierre Gassendi, blir gravert av Claude Mellan. Paris.
- 28. august − de Peiresc koordinerere et nett av observatører langs hele Middelhavet, for måneformørkelsen. Han bruker resultatene til å påvise at dette havet var 1000 km kortere i utstrekning enn tidligere antatt, gjenfortalt av Gassendi i hans biografi over de Peiresc.
Matematikk
- Bonaventura Cavalieri får utgitt verket «Geometria indivisibilibus continuorum nova quadam ratione promota», med Cavalieris prinsipp om udelelighet, en forløper til integralregning.
- Paul Guldin få publisert første bind av verket «Centrobaryca, seu de centro gravitatis trium specierum quantitatis continuæ», med diskusjon av legemers tyngdepunkt. Wien.
Botanikk
- 15. mai − Guy de La Brosse åpner Jardin des Plantes i Paris,[1] kalt «Jardin du roi» (Kongens hage).
Institusjoner
- Marin Mersenne oppretter at « Academia pariensis » i Paris. Dette er grunnlaget for Det franske vitenskapsakademiet opprettet av Jean-Baptiste Colbert i 1666.
Fødsler
- 9. mai – Johann Joachim Becher (død 1682), tysk lege og kjemiker.
- 18. juli – Robert Hooke (død 1703), engelsk oppfinner.
- 22. november − Francis Willughby (død 1672), engelsk ornitolog.
Dødsfall
- 10. september − Johann Faulhaber (født 1580), tysk matematiker.
- 16. september – Adriaan Metius (født 1571), flamsk matematiker.
- 22. oktober – Wilhelm Schickard (født 1592), tysk astronom.
Referanser
- ^ Bernard Dupaigne (2017). Histoire du musée de l'Homme : De la naissance à la maturité (1880-1972). Sépia. ISBN 9782842807900.