I dagens verden er Denis Papin et tema som har fått stor relevans på grunn av dets innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, har Denis Papin vært gjenstand for studier og debatt av eksperter innen ulike disipliner. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de forskjellige aspektene knyttet til Denis Papin, fra dens utvikling over tid til dens innflytelse på populærkulturen. I tillegg vil vi analysere rollen som Denis Papin spiller i menneskers liv i dag og dens projeksjon inn i fremtiden.
Denis Papin | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 22. aug. 1647[1][2][3][4]![]() Chitenay (Kongeriket Frankrike) | ||
Død | 26. aug. 1713[5][6][7][8]![]() London (Kongeriket Storbritannia) | ||
Beskjeftigelse | Matematiker, fysiker, oppfinner, universitetslærer, ingeniør, lege ![]() | ||
Utdannet ved | Université d'Angers (1661–1669) (studieretning: medisin)[9] Academy of Saumur (–1661)[9] | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Frankrike | ||
Gravlagt | St Bride's Church, City of London[10] | ||
Medlem av | Royal Society (1680–)[9] Det prøyssiske vitenskapsakademiet Det franske vitenskapsakademiet | ||
Utmerkelser | Fellow of the Royal Society (1680)[9] | ||
Denis Papin (født 22. august 1647 i Chitenay i Frankrike, død ca. 1712 eller kanskje 1714 i London) var en fransk fysiker, matematiker og oppfinner, etterhvert gjennomgående glemt, men som fortjenes å huskes særlig for sitt arbeide med dampkraft og konseptet undervannsbåt.
Papin kom fra en borgerlig familiebakgrunn i grevskapet Blois. Selv om han var av kalvinistisk bekjennelse gikk han på en jesuittskole, og studerte deretter fra 1661 ved Universitetet i Angers der han ervervet doktorgraden i 1669. Under studiet utviklet han en sterk interesse for fysikalske problemer.[trenger referanse]
Han studerte medisin og naturvitenskap i Paris der han var Christiaan Huygens behjelpelig ved eksperimenter med luftpumper.[trenger referanse] Papin, som var protestant, måtte etter opphevelsen av ediktet i Nantes forlate Frankrike.[trenger referanse] I 1681 dro han til London, der han begynte å samarbeide med Robert Boyle. I perioden 1681-84 var Papin i Venezia og utførte fysikalske undersøkelser sammen med Sarotti. Han vendte deretter tilbake til London. I 1687 begav han seg til Tyskland, der han ble til 1707, først som professor i matematikk og fysikk i Marburg, senere i Kassel.[11]
Fra Papin stammer en rekke viktige oppfinnelser. Luftpumpen ble forbedret av ham, fremfor alt ved bruken av en treveiskran. I 1681 oppfant han den trykkoker som etter ham kalles Papins gryte. Han konstruerte også en av de første dampmaskinene, som han senere også forbedret.[trenger referanse] I 1707 bygde Papin en hjuldamper, med hvilken han på elven Fulda kunne komme fra Kassel til Münden, der medlemmer av skipslauget imidlertid slo båten i stykker.[11]
Thomas Newcomens dampmaskin bygde på Papins atmosfæriske kulldampmaskin fra 1690.[trenger referanse] Papins opphold i London fra 1707 endte med at han havnet i konflikt med Royal Society. Han tros å ha dødd utfattig[trenger referanse] i 1712, samme år som Newcomens dampmaskin ble satt i drift.