I Paul Guldin-verdenen har det alltid vært en konstant og stadig utviklende interesse. Enten vi snakker om en historisk skikkelse, et kulturelt fenomen eller et vitenskapelig tema, har Paul Guldin satt sitt preg på menneskeheten på en eller annen måte. Dens innflytelse har spredt seg over tid og fortsetter å påvirke i dag. I denne artikkelen vil vi se nærmere på viktigheten av Paul Guldin og hvordan det har formet samfunnet vårt, samt implikasjonene det har for fremtiden. Fra begynnelsen til i dag har Paul Guldin generert utallige diskusjoner, debatter og studier som søker å forstå dens omfang og betydning i menneskers liv.
Paul Guldin | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Habakkuk Guldin 12. juni 1577[1][2] ![]() Mels Sankt Gallen (Old Swiss Confederacy)[3][4][5] | ||
Død | 3. nov. 1643[6][7][8][2]![]() Graz (Habsburgmonarkiet)[9][10] | ||
Beskjeftigelse | Matematiker, astronom, universitetslærer, fysiker ![]() | ||
Utdannet ved | Roman College (1609–)[4] | ||
Paul Guldin (født Habakuk Guldin; 1577–1643) var en sveitsisk jesuitt og matematiker.
Guldin ble født av protestantiske foreldre. Han var først gullsmed.
Han konverterte til katolisismen i 1597 (og forandret da sitt navn Habakuk til Paul) og ble deretter legbror i jesuittordenen i München. Etter matematiske studier i Roma virket han som lærer i matematikk lengst tid i Roma ved det pavelige universitet Gregoriana, og så dels i Wien og i Graz.
Paul Guldin utgav et stort arbeide 1635–1641, med metoder for bestemmelsen av tyngdepunktet til plane og solide figurer, samt bruken derav ved rektifikasjon, kvadratur og kubatur. Der forekommer blant annet den såkalte Guldins regel eller barysentriske regel (som fantes antydet allerede av Pappos): «enhver figur som oppkommer ved en linjes eller overflates rotasjon omkring en ubevegelig akse, er like med produktet av den genererte størrelsen og dens tyngdepunkts vei». Guldin gav imidlertid bare et ufullstendig induksjonsbevis for denne setning.