Ullevål hageby-linjen

I denne artikkelen skal vi utforske Ullevål hageby-linjen i dybden. Fra sin opprinnelse til sin utvikling i dagens samfunn, har Ullevål hageby-linjen spilt en grunnleggende rolle i ulike aspekter av dagliglivet. Opp gjennom historien har Ullevål hageby-linjen vært gjenstand for studier og forskning av eksperter på området, som har bidratt til å utvide vår kunnskap om dette temaet. Videre har Ullevål hageby-linjen vært et tema for debatt og kontrovers i ulike sammenhenger, noe som har skapt stor interesse for å forstå dens innvirkning på samfunnet. Gjennom denne artikkelen vil vi prøve å belyse de ulike aspektene ved Ullevål hageby-linjen og dens betydning i dag.

Ullevål hageby-linjen
Linje 17 Linje 18 Rikshospitalet
(1999)
Gaustadalléen
(1999)
vendespor
Forskningsparken
T-banen i Oslo#Linje 4 T-banen i Oslo#Linje 5 (1999)
Universitetet Blindern (1999)
bybane hit, trikketrasé videre
John Colletts plass
(1999)
John Colletts plass
(1925–1999)
trikk hit, bybane videre
Ullevål sykehus
(1925)
vendesløyfe
Adamstuen
(1909, endestasjon til 1925)
bybane hit, trikketrasé videre
Stensgata
(1909)
Bislett
(1909)
Pilestredet, hestesporveiens opprinnelige trasé
Homansbyen verksted
(1875) hestesporveiens endepunkt
Josefines gate, hestesporveiens opprinnelige trasé
Dalsbergstien
Homansbyen
Welhavens gate
bare mot Stortorvet
Frydenlund
bare fra Stortorvet
Holbergs plass
Edvard Storms gate, opprinnelig trasé, nedlagt
ny trasé Frederiks gate (planlagt)
Tullinløkka
Pilestredet, opprinnelig trasé, nedlagt
Tinghuset
T-banen i Oslo#Linje 1 T-banen i Oslo#Linje 2 T-banen i Oslo#Linje 3 T-banen i Oslo#Linje 4 T-banen i Oslo#Linje 5
vendesløyfe
Professor Aschehougs plass
Rosenkrantz' gate, opprinnelig trasé, nedlagt
Grensen
forbindelse til Briskebylinjen, uten ordinær trafikk
Stortorvet
(1875)
Kirkegata, opprinnelig trasé, uten ordinær trafikk
Vestbanestasjonen
(1875) hestesporveiens endepunkt

Ullevål hageby-linjen er en strekning på Trikken i Oslo som baserer seg på den opprinnelige hestesporveien som ble opprettet 6. oktober 1875. En av strekningene gikk opprinnelig mellom Vestbanestasjonen og Homansbyen verksted. Etter at linjen ble elektrifisert i 1899 ble den forlenget til Adamstuen den 24. september 1909. Linja ble ved samme høve lagt om fra krysset Pilestredet og Josefines gate til dagens trasé gjennom Thereses gate i hele sin lengde. Strekningen fra dette krysset, gjennom Pilestredet til krysset Pilestredet/Sporveisgata ble lagt ned og erstattet av en forbindelse direkte gjennom Sporveisgata til krysset med Thereses gate for kjøring til og fra Homansby vognhall. Denne strekningen var ikke personførende. I 1925 ble den forlenget til Ullevål hageby og i 1999 til RikshospitaletGaustad, og benevnes idag Gaustadlinjen (Oslotrikken AS definerer hele strekningen Jernbanetorget – Rikshospitalet som dette.[1])

Den trafikkeres i dag av linje 17 og 18, RikshospitaletGrefsen[2]. Den betjenes hovedsakelig av SL-95, ettersom Rikshospitalet holdeplass ikke har vendesløyfe. Dersom en trikk av type SL-79 må settes inn ved mangel på materiell, snus trikkene ved John Colletts plass holdeplass, og resten av linjen innstilles.

Rikshospitalet
Forskningsparken
John Colletts plass
Opprinnelig trasé Vestbanen-Homansbyen

Referanser

  1. ^ Trikken.no[død lenke]
  2. ^ (PDF) https://web.archive.org/web/20240802150911/https://ruter.no/globalassets/rutetabeller/trikk/trikk-linjekart-26042024.pdf. Arkivert fra originalen (PDF) 2. august 2024. Besøkt 23. august 2024. 
Autoritetsdata