I dag er Helgeland prosti et tema som fortsetter å skape interesse og debatt i ulike samfunnssfærer. Fra opprinnelsen til i dag har Helgeland prosti vært gjenstand for studier, analyse og refleksjon av eksperter på ulike felt. Dens innvirkning på folks daglige liv og globale kultur har vært tydelig gjennom årene. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Helgeland prosti, fra opprinnelsen til dens relevans i dag. Vi vil analysere dens innflytelse i ulike sammenhenger og dens betydning i dagens samfunn. I tillegg vil vi undersøke de forskjellige perspektivene som eksisterer rundt dette emnet og hvordan det har utviklet seg over tid.
Helgeland prosti (Helgelands Provsti, norrønt: Álastarhaug prófastdœmi), er et tidligere prosti i Nidaros bispedømme.[1]
Det historiske prostiet antas å ha sin opprinnelse i katolsk tid og forblitt relativt uendret fra sen middelalder, gjennom reformasjonen og inntil bydannelsene utover på 1800-tallet.
Ved kongelig resolusjon av 4. desember 1843 ble Helgeland prosti delt i to, i Søndre og Nordre Helgeland prostier.[2]
Til Søndre Helgeland prosti 1843:
Til Nordre Helgeland prosti 1843: