Byneset prestegjeld

I denne artikkelen skal vi utforske betydningen av Byneset prestegjeld i dagens samfunn. Byneset prestegjeld er en avgjørende faktor i ulike livssfærer, fra økonomi til kultur, inkludert politikk og teknologi. Gjennom historien har Byneset prestegjeld spilt en avgjørende rolle i utviklingen av samfunnet, og påvirket måten individer samhandler med hverandre og omgivelsene på. I denne forstand er det viktig å analysere virkningen av Byneset prestegjeld i dag og reflektere over dens relevans i den moderne verden. Denne artikkelen tar sikte på å gi et helhetlig syn på Byneset prestegjeld og dens implikasjoner, samt oppmuntre til en konstruktiv debatt rundt dens rolle i samfunnet vårt.

Byneset kirke

Byneset prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Heimdal prosti. Det omfattet sogn i Trondheim kommune i Sør-Trøndelag fylke, og hovedkirken var Byneset kirke.

Bynesets kirkesogn er nå en del av Trondheim kirkelige fellesråd, og underlagt Heimdal prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke.

Historikk

Steins eller Nesi sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Byneset prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3] I Reformatsen 1589 hadde Bynæset Præstegjeld tre kirker og en prest. Sogneprestens befaling var at Wdi hoffuidkircken Stene skall skee tieniste tho hellige dage effter huer andre, wdi anneksene Byssen kircke och Budvigen kircke huer tridie och huer fierde hellig dag.[4]

Ved kgl.res. av 17. oktober 1814 ble Børsen sogn sammen med Børseskognen sogn fra Orkdal prestegjeld, fradelt for å utgjøre det nye Børsen prestegjeld, og det residerende kapellaniet i Børseskognen avviklet.[5]

Bynæsset prestegjeld dannet grunnlaget for Bynæsset formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[6]

I brev fra KUD til stiftsdireksjonen 18. mai 1965 ble det bestemt at Buvik sogn skulle overføres til Børsa prestegjeld, gjeldende fra 1. juli 1965.[5] Leinstrand ble overført til Byneset fra Melhus prestegjeld i 1970.[7] Ved kgl.res. av 23. oktober 1970 ble Leinstrand sogn i Melhus prestegjeld delt slik at områdene med tettbebyggelsen Heimdal ble skilt ut som eget sogn for sammen med Tiller sogn i Klæbu å utgjøre et nytt Heimdal prestegjeld. Det gjenværende Leinstrand sogn ble overført til Byneset prestegjeld.[5]

Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[8]

Menigheter

Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[9]

Sogneprester

Referanser

  1. ^ Rygh, O. (Oluf) (1901). Norske Gaardnavne. xx: Fabritius. s. 318. 
  2. ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 108. 
  3. ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19. 
  4. ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 71-5. ISBN 8270612960. 
  5. ^ a b c Prestegjeld og sogn i Sør-Trøndelag, arkivverket.no
  6. ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612. 
  7. ^ Bratberg, Terje (1996). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 122. ISBN 978-82-573-0642-7. 
  8. ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 5. mars 2023. 
  9. ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023. 
Autoritetsdata