Tromsøbrua
I våre dager har Tromsøbrua blitt en svært viktig sak i det moderne samfunnet. Med fremskritt av teknologi og stadige endringer i verden, har Tromsøbrua blitt relevant på ulike områder av dagliglivet. Fra politikk til populærkultur, økonomi og utdanning, har Tromsøbrua betydelig påvirket måten vi samhandler med verden rundt oss på. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden betydningen av Tromsøbrua og dens innflytelse på våre daglige liv, og analysere de ulike fasettene som omgir den og dens innvirkning på dagens samfunn.
| Tromsøbrua | |||
|---|---|---|---|
 Brua sett fra forsiden av Ishavskatedralen med Tromsøya i bakgrunnen. | |||
| Type | fritt frambygg-bro, veibru | ||
| Sted | Tromsø | ||
| Åpnet | 3. juli 1960 | ||
| Strekning | Fylkesvei 862 | ||
| Lengde | 1 016 meter | ||
| Høyde | 36 meter | ||
| Fri høyde | 38 m | ||
| Største spenn | 80 meter | ||
| Krysser | Tromsøysundet | ||
| Materiale | spennarmert betong | ||
| Trafikk | 18 571 (2022)[1] | ||
 Tromsøbrua 69°39′05″N 18°58′41″Ø | |||
Tromsøbrua er ei bru som krysser Tromsøysundet mellom Fridtjof Nansens plass på Tromsøya og Storsteinnes i Tromsdalen på fastlandet i Tromsø. Brua ble tegnet av Erling Viksjø og var den første fritt frambygg-brua som ble bygd i Norge. Den fikk æresprisen Betongtavlen for 1963.
Tromsøbrua ble i 2002 foreslått vernet i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner.[2] Riksantikvaren fredet Tromsøbrua 17. april 2008.[3]
Brua består av plasstøpt dekke i betong, med slanke pilarer i betong. «Fritt-fram-delen» ble støpt med 3 meters seksjoner om gangen, på hver side, til endene møttes. Brua har 58 spenn. Den ble bygget fra 1958 og åpnet i 1960 av statsminister Einar Gerhardsen. Den er nå en del av fylkesvei 862. Total anleggskostnad var 14 580 000 kroner.[4] Det ble innkrevd bompenger på brua i ti år.[5] Tromsøysundtunnelen på E8 ble åpnet i 1994 og ga bedre kapasitet over (under) Tromsøysundet.
Tromsømannen Erling Kjeldsen (1896–1964), populært kalt Bru-Kjeldsen, regnes som Tromsøbruas far. Han presenterte ideen allerede i 1927 under et arrangement i regi av Tromsø Maskinistforening, der han var nestformann. I 1951 stiftet han Tromsø og omegn bruforening, og tre år etter ble A/S Tromsøbrua opprettet. En analyse anslo kostnaden til rundt sju millioner kroner. 20. mai 1955 godkjente Tromsø bystyre planene. Et minnesmerke over Kjeldsen ble 26. november 1978 avduket like ved bruhodet på Tromsøya. Det er senere flyttet noe. Monumentet er relieff i helfigur utformet av Ulf Dreyer.[6]
Tromsøbrua var blant de mest utsatte for selvmord og selvmordsforsøk i hele landet[7] før det i 2005 ble montert et «selvmordsgjerde» for å forhindre dette.[8] Svenske Vägverket har studert denne løsningen, og vurderer å sette opp lignende i Sverige.[trenger referanse]
Brua kostet 13,3 millioner kroner å bygge, noe som tilsvarer ca 150 millioner 2012-kroner om en justerer for prisstigning.[9]
Se også
- Sandnessundbrua
- Kalvebakken bru
- Håkøybrua
- Liste over broer i Norge
- Liste over broer i Norge etter lengde
Referanser
- ^ «Trafikkdata Fv862 Tromsøbrua». Statens vegvesen.
- ^ Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner Arkivert 11. november 2007 hos Wayback Machine. (se avsnitt om Tromsøbrua)
- ^ «Forskrift om fredning av broer i Statens vegvesens eie». Lovdata. 18. april 2008. Besøkt 10. november 2014.
- ^ Artikkel i avisa Nordlys 2. juli 2010 (side 4) i samband med bruas femtiårsjubileum.
- ^ Nordlys 3. juli 2010 opplyser at billettkiosken, som lå på ved avkjøringen på Fridtjof Nansens plass, ble fjernet 30. juni 1970.
- ^ Jonny Hansen: Minner i stein – om menneskene og historiene bak statuene, bystene og minnesmerkene i Tromsø, utgitt av Bladet Tromsø 2005, side 158 ff.
- ^ Sikrer Tromsøbrua mot selvmord Arkivert 17. desember 2005 hos Wayback Machine.
- ^ Kopierer selvmordssikring
- ^ Nordlys 20.04.2013, s.11
Eksterne lenker
- (no) «Tromsøbrua». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- Arkitektguide om Tromsøbrua