I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Transkvinne. Fra dens opprinnelse og utvikling, til dens relevans i dagens samfunn, har Transkvinne spilt en avgjørende rolle i ulike aspekter av menneskelivet. Gjennom årene har Transkvinne tiltrukket seg økende interesse på grunn av sin innvirkning på ulike områder, fra kultur og historie til vitenskap og teknologi. Gjennom dybdeanalyse vil vi undersøke de mange fasettene til Transkvinne, og adressere dens innflytelse på hverdagen og dens rolle i å forme dagens verden. Videre vil vi fordype oss i de ulike perspektivene og meningene som har dukket opp rundt Transkvinne, for bedre å forstå dens betydning og plass i samtidens samfunn.
En transkvinne er en transperson med kvinnelig kjønnsidentitet. De blir registrert som gutter ved fødsel, men opplever å tilhøre den kvinnelige kjønnskategorien. Transkvinner har den medisinske diagnosen kjønnsinkongruens, som betyr at de opplever manglende samsvar mellom fødselskjønn og kjønnsidentitet.
Transkvinner får tilbud om hormonbehandling for å tilpasse kroppen sin til deres opplevde kjønn. Det er imidlertid ikke et krav for transkvinner å gjennomgå slik behandling for å identifisere seg som kvinner, da kjønnsidentitet er en subjektiv opplevelse av å tilhøre en bestemt kjønnskategori.
Transkvinner, kan i likhet med ciskvinner, ha ulike seksuelle orienteringer, blant annet heterofili, bifili og lesbisk.
Rikshospitalet i Oslo er det eneste sykehuset i Norge som tilbyr utredning og behandling av kjønnsinkongruens per 2024. Utredningen blir gjennomført ved Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK), som består av spesialutdannede psykologer og leger. Det blir gjennomført samtaler, intervjuer og selvutfyllingsskjemaer, med sikt på å få stilt diagnosen kjønnsinkongruens.[1] Kjønnsidentitetsopplevelsen må ha vedvart over tid, og kan ikke være symptom på alvorlig psykisk sykdom.
Pasienten må leve i tråd med det kvinnelige kjønn i minst ett år, og endre sin sosiale rolle i alle livssammenhenger før diagnostisering, dette betegnes som virkelighetserfaring (VE).[2] Hvis pasienten oppfyller kriteriene for diagnosen kan hormon- og kjønnsbekreftende behandling begynne, hvis ingen helsemessige grunner står i veien. En slik behandling tar vanligvis 5–8 år.[trenger referanse]
Hvis en person får avslag på kjønnskorrigerende behandling i Norge, har de ikke krav på å få en ny diagnose stilt av et annet fagmiljø (såkalt «second opinion»), noe organisasjonene FRI, Amnesty International og Skeiv Ungdom har kritisert.[trenger referanse]