LHBT

I dagens verden er LHBT et tema som vekker stor interesse og debatt på ulike områder. Enten det er på det akademiske feltet, i arbeidslivet eller i samfunnet generelt, har LHBT blitt et tema med relevans og aktualitet. Meningene om denne saken er varierte, og derfor er det viktig å analysere og reflektere over LHBT fra ulike perspektiver. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til LHBT, dens innvirkning i dag og mulige fremtidige scenarier. På samme måte vil vi fordype oss i refleksjonene og debattene den har skapt, for å gi en helhetlig og berikende visjon om dette temaet.

Et seks-bånds regnbueflagg ble første gang brukt som «homoflagg» i USA i 1978. Det har siden blitt et internasjonalt symbol for LHBTI-bevegelsen og brukes særlig under pride-feiringer.

LHBT er en forkortelse for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Dette er et samlebegrep for seksuelle minoriteter og kjønnsminoriteter, som brukes både av myndigheter, rettighetsorganisasjoner og forskere. LHBT-begrepet favner både betegnelser knyttet til seksuell orientering (lesbisk, homofil, bifil), og kjønnsidentitet (trans).[1][2]

Organisasjoner

Noen interesseorganisasjoner for LHBT i Norge er:

Ulike begrep

Det finnes mange varianter av LHBT forkortelsen, blant annet LHBT+, LHBTI, LHBTQ og LHBTIQ. I-en står for interseksualitet og Q-en for queerpersoner[4][5] eller personer som er usikre på sin egen seksualitet (eng. questioning).[6]

Kliniske begrep

Forkortelsen MSM, menn som har sex med menn, (engelsk: men who have sex with men) brukes klinisk for å beskrive menn som har sex med andre menn. For kvinner som har sex med kvinner, brukes KSK.[7] (engelsk: WSW – women who have sex with women). Begrepene brukes uten å referere til deres seksuelle legning, da dette kan omfatte både homofile og bifile.[8][9]

Se også

Referanser

  1. ^ «Hva er LHBT?». www.bufdir.no. Arkivert fra originalen 12. august 2016. Besøkt 24. juli 2016. 
  2. ^ «LHBT – Store medisinske leksikon». Besøkt 24. juli 2016. 
  3. ^ «11 millioner til frivillige organisasjoner som bidrar til å bedre levekår og livskvalitet blant lesbiske, homofile, bifile og transpersoner». www.bufdir.no. Arkivert fra originalen 12. august 2016. Besøkt 24. juli 2016. 
  4. ^ «LGBTI rights». Besøkt 24. juli 2016. 
  5. ^ Foreningen Fri for kjønns- og seksualitetsmangfold om begreper
  6. ^ Grisham, Lara (June 1, 2015). What does the Q In LGBTQ stand for? USA Today
  7. ^ Moseng, Bera Ulstein (1. oktober 2017). «Seksuell helse blant kvinner som har sex med kvinner - en kunnskapsgjennomgang» (PDF). Helseutvalget – via helseutvalget.no. 
  8. ^ Young, R M & Meyer, I H (2005) The Trouble with "MSM" and "WSW": Erasure of the Sexual-Minority Person in Public Health Discourse American Journal of Public Health July 2005 Vol. 95 No. 7.
  9. ^ Glick, M Muzyka, B C Salkin, L M Lurie, D (1994) Necrotizing ulcerative periodontitis: a marker for immune deterioration and a predictor for the diagnosis of AIDS Journal of Periodontology 1994 65 p. 393–397.

Eksterne lenker

  • (en) LGBT – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.