I dagens verden er Forbundet for transpersoner i Norge et tema som blir mer og mer aktuelt og skaper interesse i ulike sektorer av samfunnet. Virkningen av Forbundet for transpersoner i Norge er tydelig i måten den påvirker hverdagen vår, fra måten vi kommuniserer på til våre forbrukerbeslutninger. Denne artikkelen tar sikte på å fullt ut utforske virkningen av Forbundet for transpersoner i Norge på livene våre, ved å analysere dens forskjellige fasetter og tilnærminger. Fra opprinnelsen til dens fremtidige projeksjon vil relevante aspekter bli tatt opp som vil gjøre det mulig for leseren å forstå betydningen av Forbundet for transpersoner i Norge i samtiden.
Forbundet for transpersoner i Norge | |||
---|---|---|---|
Org.form | Forening/lag/innretning | ||
Org.nummer | 984204604 | ||
Stiftet | 1966[1] | ||
Land | Norge | ||
Forbundet for transpersoner i Norge (FTPN) er en interesseorganisasjon for alle typer transpersoner, av alle kjønn og legninger inkl. transvestitter, transkjønnede og crossdressere.
FTPN ønsker at alle transpersoner fritt skal kunne uttrykke sin personlighet, uten hensyn til den kjønnsrolle som er tildelt av samfunnet. FTPN er en interesseorganisasjon for alle mennesker som har et transtalent, dvs. personer som ønsker å være eller opptre i et annet kjønnsuttrykk enn det som ble tillagt ved fødselen. Det finnes transpersoner på en vid skala mhp. kjønnsuttrykk og kjønnsidentifikasjon og av alle seksuelle retninger og preferanser. Foreningens formål er todelt[2]:
FTPN har i dag medlemmer fra alle sosiale lag, av alle kjønn, og ofte også deres partnere. Foreningen har støttemedlemmer som selv ikke er transpersoner. FTPN kan formidle rådgivning og hjelp til å løse familie- og/eller sosiale utfordringer. For å bedre forståelsen for transpersoners situasjon, bidrar FTPN til å informere offentligheten om det å være transperson. Foreningen arbeider spesielt med å spre informasjon til skoler, arbeidsplasser og til ansatte i helsevesenet. På denne måten vil FTPN skape tryggere rammer for den enkelte samt bidra aktivt til å hindre diskriminering.
Forbundet har et nært samarbeid med Stensveen Ressurssenter. Fra 2013 har dette resultert i et lavterskeltilbud til transpersoner over hele landet.
Forbundet for transpersoner i Norge (FTPN) har siden 1966 hjulpet mange transpersoner til å leve i større harmoni med seg selv og med omverdenen. For mange transpersoner har veien vært kort fra å leve i skjul til å finne støtte til å komme ut, og derfra til å finne en god måte å uttrykke sitt kjønnsuttrykk- eller identifikasjon. For enkelte har dette betydd å føle glede over små uttrykkstilpasninger i livet, for andre har det vært starten på en kjønnsbekreftende behandling.
FTPN ble i 2013 tildelt støtte fra Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) til et pilotprosjekt med lavterskeltilbud for transpersoner, for å bedre levekår og livskvalitet blant transpersoner. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Stensveen ressurssenter[3]. Tiltaket gjør det bl.a. mulig å kunne møte andre i samme situasjon i en trygg situasjon under kyndig rådgivning, og der få hjelp til sitt eget kjønnsuttrykk og støtte til å kunne leve som den man er, og vil være. Forskningsrapporten «Alskens folk»[4] viser med stor tydelighet at livskvaliteten til transpersoner er sterkt avhengig av å kunne være åpen om den man er, av å bli kvitt skam og usikkerhet, og kunne omgi seg med mennesker som gir anerkjennelse en og omsorg. Lavterskeltilbudet tar bl. a. sikte på å hjelpe den enkelte til en slik selverkjennelse og åpenhet.[5]
Forløperen til Foreningen for Transpersoner Norge ble stiftet i oktober 1966 som Full Personality Expression Northern Europe (FPE-NE).[6][7][8] Dette var en skandinavisk organisasjon som etterhvert ble delt i 3 nasjonale regioner: Region Danmark (RD), Region Norge (RN) og Region Sverige RS.
FPE-NE var i stor grad inspirert av datidens pionerarbeid av Virginia Prince i California i USA. Grunnleggerne adopterte den amerikanske foreningens navn med det godkjente tillegget "Northern Europe", formålsparagraf og grunnleggende vedtekter.[7][8]. I 2012/2013 ble fusjon med transgruppen i LLH diskutert. En medlemsundersøkelse viste et klart mandat til å fortsette som en selvstendig organisasjon, samtidig som det er et ønske om et godt samarbeide med andre foreninger som arbeider for å bedre transpersoners kår, bl.a. LLH.
I dag finnes det nasjonale foreninger i de 3 skandinaviske landene og Finland.