I denne artikkelen vil vi utforske virkningen som Konverteringsterapi har hatt på ulike aspekter av dagens samfunn. Fra dens innflytelse på mellommenneskelige forhold til dens relevans i den globale økonomien, har Konverteringsterapi satt et betydelig preg på den moderne verden. Gjennom analyse av ulike studier og forskning skal vi undersøke hvordan Konverteringsterapi har formet måten vi lever, jobber og forholder oss til andre på. I tillegg vil vi reflektere over rollen som Konverteringsterapi spiller i fremtiden og hvordan dens tilstedeværelse vil fortsette å gjenoppfinne og transformere ulike områder av dagliglivet vårt.
Konverteringsterapi, også kalt seksuell reorienteringsterapi, homoterapi, reparasjonsterapi eller homoomvending, er pseudovitenskapelig behandling og andre handlinger for å få LHBT-personer til å forandre eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet.
Etter et vedtak i regjeringen 12. desember 2023, ble konverteringsterapi forbudt i Norge.
Konverteringsterapi handler særlig å omvende homofile eller bifile personer til personer med heterofile følelser og praksis. Det er ikke bevist at mennesker kan forandre sin seksuelle orientering, og en rekke medisinske institusjoner advarer om at handlingene kan oppleves som et psykisk overgrep og føre til blant annet depresjon, selvskading og selvmord.[1] Flere land og regioner verden over har vedtatt lover som forbyr konverteringsterapi.[2][3][4]
2. juli 2021 sendte den norske regjeringen et lovforslag om forbud mot konverteringsterapi for barn på høring.[10] Forslaget fikk kritikk for å ikke også gjelde personer over 18 år.[11]
Religiøs begrunnelse
Tilhengerne av konverteringsterapi mener at den skal hjelpe mennesker med å forandre sin «uønskede legning», ofte fordi kulturelle tradisjoner eller religiøs tro definerer denne legningen som å være mot naturens orden og en synd mot Guds påbud.
Seksualitet som ikke følger den rådende, heterofile normen, har tradisjonelt blitt straffet som umoralsk.[12] I Vesten ble homofili fra slutten av 1800-tallet betraktet som et samfunnsproblem og en sykdom som kunne fjernes eller helbredes med samfunnstiltak, individuell behandling og medisiner.[13] I dag begrunnes reparasjonsterapien hovedsakelig teologisk; både i katolsk,[14]ortodoks og protestantisk kristendom,[15] og i islam,[16] blir homoseksualitet fordømt som synd.
I Norge har det i hovedsak vært små religiøse samfunn som har bedrevet konverteringsterapi av homofile, men også tidligere biskop i Oslo Ole Christian Kvarme argumenterte i et møte med Åpen Kirkegruppe for at homofile og lesbiske kan få hjelp til å endre sin seksuelle orientering.[17] Denne uttalelsen møtte sterke reaksjoner fra politisk og psykiatrifaglig hold, samt fra medlemsorganisasjoner for LHBT-personer og kristne homofile selv. Kvarme har senere beklaget at utspillet har skapt usikkerhet om homofile blir akseptert med sin legning, og hevdet at hans uttalelse ikke var ment som et råd.[18]
Helseorganisasjoner som er kritiske til konverteringsterapi
^Powell, Lois; Hein, Laura. "Position Statement on Reparative Therapy" (PDF). ispn-psych.org. International Society of Psychiatric-Mental Health Nurses. Arkivert fra originalen (PDF) den 17. mai 2017. In fact 'reparative or conversion therapies' have not supported authentic change in sexual orientation itself. ... There is no conclusive evidence that 'reparative therapy' is beneficial to patients. ... Harmful sequelae of reparative therapy reported in the literature include anxiety, depression, avoidance of intimacy, sexual dysfunction, PTSD, loss of self-confidence and self-efficacy, shame/guilt, self-destructive behavior, and suicidality.
^Australian Medical Association (21. juni 2007). "AMA Position Statement – Sexual Diversity and Gender Identity (2002): A submission to the Australian Human Rights Commission Inquiry "Same-Sex: Same Entitlements"". Australian Human Rights Commission. Arkivert fra originalen den 22. desember 2015. Besøkt 29. april 2022. The AMA opposes the use of "reparative" or "conversion" therapy that is based upon the assumption that homosexuality is a mental disorder and that the patient should change his or her sexual orientation.
^«Marriage Equality - 2017». Australian Medical Association (på engelsk). 20. mai 2017. Besøkt 29. april 2022.
^Australian Psychological Society (2015). "APS Position Statement on the use of psychological practices that attempt to change sexual orientation" (PDF). Australian Psychological Society. Arkivert (PDF) fra originalen den 17. mars 2018. Besøkt 29. april 2022
^«AMA Policy Regarding Sexual Orientation». web.archive.org. 19. oktober 2013. Archived from the original on 19. oktober 2013. Besøkt 29. april 2022.CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)