I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Blue Diamond Society, og analysere dens innvirkning på ulike aspekter av samfunnet. Fra sin opprinnelse til sin relevans i dag, har Blue Diamond Society fanget oppmerksomheten til både akademikere, forskere og entusiaster. Vi vil lære om dens utvikling over tid, så vel som dens innflytelse på kultur, politikk og økonomi. Gjennom en detaljert analyse vil vi oppdage de mange fasettene til Blue Diamond Society og dens betydning i moderne kontekst. Denne artikkelen søker å gi et omfattende syn på Blue Diamond Society, og tar for seg de mest relevante aspektene og tilbyr et tverrfaglig perspektiv som lar leseren sette pris på dens sanne omfang.
Blue Diamond Society (BDS – Blå Diamant-Selskapet) er en organisasjon for homofile, lesbiske og transpersoner frigjøring i Nepal. Organisasjonen blei stifta i 2001 av Sunil Babu Pant.
BDS skal ha fått navnet sitt fordi initiativtakerne tenkte at blå diamanter er sjeldne – like sjeldne som homofile og lesbiske i Nepal. Men organisasjonen viste seg å vokse raskt og få stor oppmerksomhet.
Hjemmesida til BDS nevner ei lang rekke seksuelle minoriteter som organisasjonen forsvarer, bl.a.:
«Meta (transpersoner), Dohori, Ta, Homser, Biseksuelle, lesbiske, Hijra, Singaru, Fulumulu, Kothi, Kotha, Strian, Maugia, Panth og mange flere.»
Nepal er et tradisjonelt, religiøst hinduistisk samfunn, der undertrykkelsen av lesbiske og homofile er sterk. BDS har lagt vekt på en offentlig profil med bl.a. homoparader og fester, protestbevegelser mot politiangrep og fengslinger av homofile osv. Reaksjonære krefter svarte i juli 2004 med å prøve få organisasjonen forbudt.
I tillegg til å arbeide mot trakassering og for rettigheter for homofile og lesbiske, arbeider BDS bl.a. for homofiles helse og mot hiv/aids, og med forskjellige sosiale tiltak.