I denne artikkelen vil vi utforske i detalj temaet Otto Loewi, som har fanget oppmerksomheten og interessen til mange mennesker de siste årene. Vi vil fordype oss i dens opprinnelse, dens nåværende relevans og dens innvirkning på ulike områder av dagliglivet. Vi vil også analysere de ulike perspektivene og meningene som finnes rundt Otto Loewi, for å gi våre lesere et komplett og balansert syn. Gjennom denne artikkelen håper vi å tilby en dypere og rikere forståelse av Otto Loewi, samt oppmuntre til debatt og refleksjon rundt dette fascinerende temaet.
Otto Loewi | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 3. juni 1873 Frankfurt am Main, Tyskland | ||
Død | 25. desember 1961 (88 år) New York, USA | ||
Beskjeftigelse | Farmasøyt, hjerneforsker, farmakolog, universitetslærer, fysiolog ![]() | ||
Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München Universitetet i Wien Université de Strasbourg | ||
Doktorgrads- veileder | Oswald Schmiedeberg | ||
Nasjonalitet | Østerriksk/tysk-amerikansk | ||
Gravlagt | Woods Hole Village Cemetery[1] | ||
Medlem av | 6 oppføringer
Royal Society
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina American Academy of Arts and Sciences Bayerische Akademie der Wissenschaften Royal Academy of Medicine of Belgium Alte Straßburger Burschenschaft Germania[2] | ||
Utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1936) | ||
Fagfelt | Farmakologi | ||
Doktorgrads- studenter | Carl Ferdinand Cori | ||
Kjent for | Acetylkolin | ||
![]() |
Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1936 |
Otto Loewi (født 3. juni 1873 i Frankfurt am Main, død 25. desember 1961 i New York City, New York) var en østerriksk/tysk-amerikansk farmakolog. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1936, sammen med briten Henry Hallet Dale for sine funn knyttet til kjemisk overføring av nerveimpulser.
Loewi mottok sin doctor medicinae fra Universitetet i Strasbourg (da en del av Tyskland) i 1896. I perioden 1897 til 1898 var han assistent til Carl von Noorden, kliniker ved bysykehuset i Frankfurt. Senere i 1898 ble han assistent til professor Hans Horst Meyer, den velkjente farmakologen ved Universitetet i Marburg, og fra 1904 professor i farmakologi i Wien. I 1905 ble Loewi førsteamanuensis ved Meyers laboratorium, og i 1909 ble han valgt til professor i farmakologi i Graz.