T-55

I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til T-55, og utforske dens forskjellige fasetter, egenskaper og betydning i dagens samfunn. Fra dens innvirkning på historien til dens relevans i den moderne verden, har T-55 fanget oppmerksomheten til både forskere, eksperter og entusiaster. Langs disse linjene vil vi ta for oss dens opprinnelse, evolusjon og innflytelse på så forskjellige felt som kultur, teknologi, vitenskap og kunst. For å fullt ut forstå omfanget av T-55, vil vi dykke ned i en detaljert analyse som vil belyse dens betydning innenfor ulike kontekster og dens relevans i hverdagen.

T-54
ProdusentMalysjev-fabrikken
Produsert86 000
DesignerCharkovská strojírenská konstrukční kancelář A. A. MorozovaCHKBM
Mannskap4
Forgjenger(e)T-44
Etterfølger(e)T-62
Tekniske data
Lengde6 450 (skrog)
Bredde3 270
Høyde2 400
Toppfart48 km/t
MotorVannkjølt V12 diesel
Motoreffekt520 hk
DrivverkBelter
Vekt62 000 kg
Maks grøftbredde2 700 mm
Maks vadedybde1 400 mm
Vertikalt hinder800 mm
Klatrehelling60 %
Sidehelling40 %
Rekkevidde400 km
Annet
Hovedbestykning100 mm riflet kanon
Annen bestykning2×7,62 mm MG, 1×12,7 mm MG
Pansring203 mm maks.

T-54 og T-55 er en sovjetisk stridsvognserie, som er verdens mest produserte. Den ble laget etter andre verdenskrig for å ta over for T-34. Den er i bruk i flere land, blant annet tidligere sovjetiske klientstater. T-54- og T-55-seriene er vanskelig å skille og en del T-54 ble oppgradert til T-55-standard.

Historie og utvikling

T-54 ble tatt fram på basis av T-44 som igjen var en videreutvikling av T-34. Den første prototypen sto klar i 1946, og de første produksjonsvognene kom i 1947.

Da T-54 begynte å bli produsert i 1947 var den bedre pansret og bevæpnet enn sine vestlige motstykker (den britiske Centurion og den amerikanske M26 Pershing). T-54 ble redesignet i 1958 som T-55 med bedre tårnpansring, kraftigere motor og ABC beskyttelse. Den ble produsert i Sovjetunionen frem til 1981. Den ble også produsert i Polen og Tsjekkoslovakia. I Kina ble den produsert under navnet Type 59 (senere forandret til Type 69). Kina eksporterte Type 69 i store mengder til både Irak og Iran under Irak-Irankrigen i 1980-årene.

Titusenvis av serien ble produsert i Sovjetunionen fram til så sent som i 1981 og sammen med T-62 var den hovedstridsvognen i sovjethæren frem til 1980-tallet. Den finnes nå mest i reserveavdelinger.

På tross av at den forlengst er utdatert er den fremdeles i bruk i en del land i den tredje verden, mest fordi den er billig og at det finnes en del oppgraderingsutstyr.

I 2023 ble T-55 tatt i bruk av Russlands væpnede styrker i krigen i Ukraina.[1]

T-55 i israelsk tjeneste

Under seksdagerskrigen og Yom-Kippurkrigen tok Israel over tusen T-55 fra de egyptiske og syriske hærene og benyttet flere av dem i sin krigsoppsettning. Den sovjetiske kanonen og motoren ble erstattet med vestlig utstyr. Denne varianten av T-55 fikk navnet Tiran-5 og var i bruk i reserveenheter frem til 1990-årene, da mesteparten enten ble solgt til land i den tredje verden eller gjort om til pansret personellkjøretøy med navnet IDF Achzarit.

Teknisk

Vognføreren sitter framme til venstre i skroget, med noe ammunisjon på sin høyre side. Vognkommandøren og skytteren sitter til venstre i tårnet, med laderen på høyre side.

Skroget er av sveiset stål, og pansringen har en maksimal tykkelse på 203 mm.

Hovedskytset er en 100 mm riflet kanon, som kan eleveres fra -4° til +17°. Den kan avfyre AP, APC-T, HE, HE-FRAG, HEAT-FS og HVAPDS-T med en midlere skuddtakt på fire skudd i minuttet. Ved laderens luke står en 12,7 mm mitraljøse. En 7,62 mm mitraljøse er montert koaksialt med hovedskytset, og et lignende våpen kan betjenes av vognføreren. T-54 kan legge sitt eget røykteppe ved å sprøyte inn diesel i eksosen.

Motoren i T-54 er en V-12 vannkjølt dieselmotor som yter 520 hk ved 2 000 omdreininger i minuttet. Den er montert sammen med girkassen bak i skroget. 812 liter diesel bæres ombord, og ekstra tanker kan monteres eksternt.

Varianter

Blyanttegning av T-55A.
T-55AM2B på museum i Tyskland.

T-54 og T-55 finnes i et stort antall varianter, og listen under er ikke uttømmende:

T-54 Modell 1949
Den første produksjonsvarianten, hvor tårnet var skåret bak.
T-54 Modell 1951
Modifisert tårn som var basis for alle påfølgende produksjonskjøretøyer.
T-54B
Første variant med infrarødt nattsynsutrustning.
T-55M
580 hk motor, ingen kuppel over laderens luke, stabilisert kanon, mer ammunisjon ombord.
Kommandovogner
T-54-variantene heter T-54K, T-54BK, T-54MK. T-55-variantene heter T-55K, T-55AK, T-55MK og T-55MVK.
T-55-55AD
T-55 med beskyttelselag mot radioaktiv stråling og en ekstra sambandsradio.
T-55AM
T-55A med 12,7 mm luftvernsmitraljøse.
T-55AMD
T-55AM med ekstra radio.
T-55AM2B
T-55 med mange forbedringer, slik som digitalt ildledningssystem, belteskjørt, ekstra panser, røykgranatkastere, varmemuffe for kanonløpet. Noen har nye belter og kan avfyre 9M117 Bastion panservernmissil fra kanonløpet.
T-55 med eksplosivt reaktivt panser
Noen kjøretøyer har blitt observert med denne modifikasjonen.

Det er mange varianter selv innenfor samme serien; for eksempel har polske vogner blitt observert med kurver på utsiden av tårnet. Mange har også i senere tid fått laseravstandsmåler over hovedskytset.

Etter den kalde krigen opphørte har mange selskaper tilbudt oppgraderingspakker for T-54/T-55.

Andre kjøretøyer basert på T-54/55-chassis

Mange varianter av både broleggere, ingeniørkjøretøyer og bergepansere er produsert.

Referanser

  1. ^ Axe, David. «The Russians Are Pulling 70-Year-Old T-55 Tanks Out Of Storage». Forbes (på engelsk). Besøkt 1. april 2023. 

Kilder

Eksterne lenker