BTR-60

I denne artikkelen skal vi snakke om BTR-60, et tema som har vært tilstede gjennom historien og som fortsatt er aktuelt i dagens samfunn. BTR-60 har vakt stor interesse og debatt, både i akademia og i opinionen, på grunn av dens innvirkning på ulike sider av dagliglivet. Over tid har BTR-60 vært gjenstand for studier, forskning og refleksjoner som har bidratt til å utvide vår forståelse av dette temaet. I denne forstand vil vi ta for oss ulike perspektiver og tilnærminger for bedre å forstå viktigheten og betydningen av BTR-60 i dag.

BTR-60-PB
ProdusentGAZ, KZKT
Produsert25 000
Designerdesignstudio, GAZ
Mannskap2
Forgjenger(e)BTR-152
Etterfølger(e)BTR-70
Tekniske data
Lengde7220
Bredde2820
Høyde2060
Toppfart80 km/t
Motor2x6-sylindret bensinmotor
Motoreffekt180 hk
Drivverkhjul
Vekt10 100 kg
Maks vadedybdeamfibisk
Rekkevidde500 km
Annet
Hovedbestykning12,7 mm mitr.
Pansring7-9 mm
BTR-60 på Commons

BTR-60 (russisk: БТР-60) er et sovjetisk pansret personellkjøretøy med åttehjulsdrift. Det ble først sett offentlig i 1961. Det avløste BTR-152 i tjeneste, og ble etterfulgt av BTR-70. Det ble videreutviklet og forbedret i tjenestetiden sin, og det var det mest tallrike kampkjøretøyet i den sovjetiske hæren.

Historie

BTR-60 ble utviklet sent på 1950-tallet for å ta over for BTR-152, som hadde sekshjulsdrift.

Hovedkritikken mot BTR-60 i tjeneste gikk på at infanteriet måtte gå ut og inn av kjøretøyet gjennom lukene på taket, noe som gjorde dem sårbare for fiendtlig beskytning.

Kjøretøyet ble også brukt av det sovjetiske marineinfanteriet. På eksportmarkedet ble BTR-60 solgt i store mengder til Øst-Tyskland, Bulgaria og Romania, samt Jugoslavia.

Teknisk

BTR-60 har et mannskap på tre. Vognkommandør og vognfører sitter side om side forrest, og skytteren har et tårn montert over det andre hjulparet. Tårnet er det samme som er brukt på BRDM-2. Bak i kjøretøyet er det rom for 8 infanterister, og helt bakerst er motorene montert. Mannskapet har to luker forrest på kjøretøyet, og infanteristene har to store luker bak tårnet, og tre skyteskår på hver side.

Bevæpningen består av en 14,5 mm mitraljøse med en 7,62 mm mitraljøse montert koaksialt.

Vogna er styrt både på land og i vannet med de to forreste hjulparene. Skroget er i helsveiset stål og er delvis båtformet, noe som er med på å gjøre vogna amfibisk. Hjulene har sentralt regulert lufttrykk, noe som var vanlige på sovjetiske hjulkjøretøyet. Bak er det montert en vannjet.

Motorkraften besørges av to seksylindrede bensinmotorer på 90 hk. Det første og tredje hjulparet får kraft fra høyre motor, og de to andre fra den venstre.

Varianter

BTR-60 rustende i Afghanistan
BTR-60P
Den originale versjonen, med infrarødt utstyr for vognføreren.
BTR-60PA
Med pansret tak over mannskapsrommet, noe som manglet i P-utgaven.
BTR-60PB
Med pansret tak og tårn.
BTR-60PB
Den vanligste varianten, med tårn, 14,5 mm KPV-T mitraljøse og nattsikter.
BTR-60PBK
Kommandovogn for kompanisjef, med tre ekstra radioer.
BTR-60 PU
Kommandovogn med kalesjetak, uten tårn og med ekstra sambandsutstyr. Kan gjengkjennes på en bøyd dipolantenne som går rundt nesten hele toppen av kjøretøyet. Er vanligvis ikke bevæpnet.
BTR-60 PU-12/ -12M
Kommandovogn for luftvern
BTR-60 R-975
Ildledningsvogn for nærstøtte fra fly. Har ikke våpen i tårnet, men et vindu av plexiglass. En generator er montert på bakdekket.
MTP-2
Bergningsvogn
R-145BM
Kommandovogn med R-111, R-123 og R-130M radioer og en lett gjenkjennelig antenne (Nato-kodenavn Clothesline)
ACRV 1V18
Kommando- og ildledningsvogn.
ACRV 1V19
Ildledningsvogn.

Eksterne lenker