Neo-tifinagh
Navnet neo-tifinagh refererer til en moderne revisjon av det tradisjonelle tifinagh -skriftet (ⵜⵉⴼⵉⵏⴰⵖ; uttale: [tifinaɣ]) av tuareg , designet for å transkribere andre berberdialekter også .
Den tradisjonelle skriften til Tuareg har faktisk flere ulemper for transkripsjonen av berber.
- For det første er det strengt konsonant, det transkriberer ikke vokaler, som er et prinsipp som kan tilpasses språk som arabisk eller hebraisk, der konsonantryggraden i ord avslører den semantiske verdien av roten (og derfor angivelsen av vokalene er ofte overflødig), mens den er svært upraktisk for berber, der mange forskjellige røtter har samme konsonantisme (og angivelsen av vokalene blir derfor uunnværlig).
- Siden den dessuten er egnet for transkripsjon av tuareg, tar den ikke for seg mange lyder som er typiske for berber-variantene i nord, spesielt de lydene som har blitt introdusert sammen med en rekke arabiske lånord (tuareg er mye mindre invadert av disse lånene) .
- For ikke å nevne at tradisjonell tifinagh- skrift mangler mange uunnværlige elementer i moderne skrift: en forhåndsbestemt sans for skriving, måter å signalisere skillet mellom ord, skilletegn, etc.
Av disse grunner, da det rundt 1968 ble grunnlagt et berberakademi i Paris med sikte på å utvikle alle verktøyene for en gjenfødelse av berberkulturen, var en av de første forpliktelsene den tok på seg å lage et nytt system, basert på tifinagh , men passende for å skrive andre dialekter (spesielt kabylsk ).
Etter neo-tifinagh av Berber Academy, ble mange andre forslag fremmet av foreninger og individuelle forskere, med det kontraproduktive resultatet å forhindre en sann standardisering av disse alfabetene.
Med etableringen, i Marokko, av et Royal Institute of Amazigh Culture (IRCAM) og med sistnevntes valg av tifinagh -alfabetet som et verktøy for å introdusere berber i skolene, en endelig versjon av neo-tifinagh. Denne versjonen, som en utdyping av et statlig organ, har effektivt utslettet alle konkurrerende systemer, og blitt det enhetlige alfabetet som aldri før hadde blitt realisert.
På dette grunnlaget har enhetene som er ansvarlige for utviklingen av Unicode tatt IRCAM tifinagh som en referanse for å tilskrive Unicode-koder til bokstavene i dette alfabetet.
Unicode -kodeside
Tifinagh-alfabetet er definert med Unicode -koder som strekker seg fra U + 2D30 til U + 2D7F, fra og med versjon 4.1.0. Det er 55 definerte tegn i den, men flere tegn enn definert er i bruk. I ISO 15924 ble tfng -koden tildelt tifinagh.
| Kode | +0 | +1 | +2 | +3 | +4 | +5 | +6 | +7 | +8 | +9 | + A | + B | + C | + D | + E | + F |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| U + 2D30 | ||||||||||||||||
| U + 2D40 | ||||||||||||||||
| U + 2D50 | ||||||||||||||||
| U + 2D60 | ||||||||||||||||
| U + 2D70 |
Her er en sammenligningstabell mellom tegnglyfer og deres translitterasjoner.
| Farge | Betydning |
|---|---|
| Tifinagh base (IRCAM) | |
| Extended Tifinagh (IRCAM) | |
| Andre tifinagh-bokstaver | |
| Moderne Tuareg-bokstaver | |
| Denne posisjonen må ikke brukes |
|
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Merknader
Andre prosjekter
Wikimedia Commons inneholder bilder eller andre filer om Neo-tifinagh
Eksterne lenker
- Amanar Bilder av tifinagh-fonter brukt til bøker og blader
- https://web.archive.org/web/20170826045645/http://www.ancientscripts.com/berber.html
- https://web.archive.org/web/20060526212406/http://www.amazighworld.net/studies/articles/touareg_histoire.php
- http://ennedi.free.fr/tifin.htm
- http://www.mondeberbere.com/langue/tifinagh/tifinagh_igine.htm Arkivert 28. juni 2013 på Internet Archive .
- http://www.omniglot.com/writing/tifinagh.htm