I dagens verden er Lou Henry Hoover et tema som har blitt svært aktuelt og er tilstede i alle sfærer av dagliglivet. Dens innvirkning kan observeres i politikk, samfunn, økonomi og kultur. Lou Henry Hoover har vakt økende interesse hos mennesker, som søker å forstå dens implikasjoner og konsekvenser. I denne artikkelen skal vi utforske Lou Henry Hoover i dybden og hvordan det har blitt et så relevant tema i dag. Fra opprinnelsen til dens nåværende virkning, vil vi analysere dens innflytelse og dens rolle i dagens verden.
Lou Henry Hoover | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Lou Henry 29. mars 1874[1][2][3][4] ![]() Waterloo | ||
Død | 7. jan. 1944[1][2][3][4]![]() New York | ||
Beskjeftigelse | Politiker, geolog, president ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | San José State University Stanford University University of California, LA | ||
Ektefelle | Herbert Hoover (1899–1944) (avslutningsårsak: personens død)[5] | ||
Far | Charles Delano Henry[6] | ||
Mor | Florence Weed[6] | ||
Barn | Allan Hoover[7] Herbert Hoover, Jr. | ||
Parti | Det republikanske parti | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | Iowa | ||
Utmerkelser | Iowa Women's Hall of Fame (1987)[8] | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Lou Henry Hoover (født 29. mars 1874 i Waterloo i Iowa, død 7. januar 1944 i New York City) var gift med den amerikanske presidenten Herbert Hoover. Hun var USAs førstedame fra 4. mars 1929 til 4. mars 1933.
Dagen etter bryllupet seilte ekteparet fra San Francisco til Shanghai i Kina, hvor de tilbrakte fire dager ved Astor House. De nygifte bosatte seg etter hvert i sitt første faste hjem, et stort hus i Tianjin. De bodde i Kina fra april 1899 til august 1900. De befant seg dermed i Kina under bokseropprøret. Fru Hoover studerte mandarin når hun bodde i Kina. Senere, mens de bodde i Det hvite hus, snakket Lou noen ganger med ektemannen sin på kinesisk for å hindre at noen andre overhørte dem. Til dags dato er hun den eneste amerikanske førstedamen som har kunnet snakke et asiatisk språk.