I denne artikkelen vil det fascinerende temaet Ida Saxton McKinley bli tatt opp, som har vakt stor interesse i dagens samfunn. Ida Saxton McKinley har vært gjenstand for en rekke studier og debatter, siden dens innvirkning er relevant i ulike aspekter av dagliglivet. Over tid har det utviklet seg større kunnskap om Ida Saxton McKinley, noe som har gjort det mulig for oss å forstå dens betydning og implikasjoner på ulike områder. I denne forstand er det ekstremt relevant å utforske dette emnet fullt ut for å forstå dets kompleksitet og dets mulige effekter på samfunnet vårt. Derfor vil forskjellige perspektiver om Ida Saxton McKinley bli analysert gjennom denne artikkelen, og vi vil søke å tilby en omfattende visjon som lar oss forstå dens sanne omfang.
Ida Saxton McKinley | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 8. juni 1847[1][2][3][4]![]() Canton[2] | ||
Død | 26. mai 1907[1][2][3][4]![]() Canton[2] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, president ![]() | ||
Ektefelle | William McKinley (1871–1901) (avslutningsårsak: ektefelles død)[5] | ||
Far | James Asbury Saxton[6] | ||
Mor | Kate Dewalt[6] | ||
Barn | Katherine McKinley[7] Ida McKinley[7] | ||
Parti | Det republikanske parti | ||
Nasjonalitet | USA | ||
USAs førstedame | |||
4. mars 1897–14. september 1901 | |||
President | William McKinley | ||
Forgjenger | Frances Folsom Cleveland | ||
Etterfølger | Edith Roosevelt | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Ida Saxton McKinley (født 8. juni 1847 i Canton i Ohio, død 26. mai 1907 samme sted) var USAs førstedame fra 1897 til 1901, så lenge hennes ektemann William McKinley var president. Hun var også førstedame da McKinley var Ohios guvernør fra 1892 til 1896.
Hun var datter av bankier James Saxton og hustru Katherine DeWalt. Barndomshjemmet hennes, hvor hun også bodde i noen år med ektemannen, er bevart i sin opprinnelige viktorianske stil, og åpnet som et museum i 1998. Hun gikk på Brookes pikepensjonat i Media i Pennsylvania.
Hun arbeidet som bankkasserer for faren før hun ble gift, en stilling som på den tiden pleide å være forbeholdt menn.
Hun ble beskrevet som en «sjarmerende og svært attraktiv kvinne» på den tiden hun møtte den fire år eldre William McKinley, som var advokat og veteran fra borgerkrigen og bodde i Canton.[8] De skal ha møttes første gang på en piknik i 1867 og blitt et par etter at hun kom hjem fra sin dannelsesreise til Europa i 1869.[9]
Ida og William McKinley giftet seg i januar 1871. Deres første barn, Katherine, ble født på juledagen i 1871. En andre datter, Ida, ble født i 1873, men døde samme år. Hun ble dypt deprimert, og hennes skrøpelige helse ble forverret. To år senere døde Katherine av tyfoidfeber. Ida kom aldri over døtrenes død, og ekteparet fikk ingen flere barn. Hun utviklet også årebetennelse og epilepsi på denne tiden.
McKinley forble en trofast ektemann med omtanke for hustruens medisinske og følelsesmessige behov resten av sitt liv.[10][11][12] Han håndterte tålmodig og hensynsfullt hustruens anfall og raseriutbrudd.[8]
Hun var ikke til stede da William McKinley ble skutt av en anarkistisk attentatmann under Verdensutstillingen i Buffalo i 1901, men var hos ham under hele dødsleiet. Mange forventet at Ida ikke ville overleve ektemannen særlig lenge. En venn av familien sa idet McKinley lå døende, at de burde være forberedt på en dobbel begravelse. Selv om Ida hadde mistet livsgleden, skjedde ikke det. Hun fulgte kisten på toget, men var for svak til å stille i bisettelsen.
Hun ble værende i Canton resten av sitt liv, og døde den 26. mai 1907, 59 år gammel.[13] Hun døde bare noen måneder før det store gravminnet i marmor over ektemannen ble avduket av president Roosevelt. William og Ida McKinley er gravlagt der sammen med sine to døtre, på en ås med utsikt over Canton.[14][15]