Eliza McCardle Johnson

I dagens verden fortsetter Eliza McCardle Johnson å være et tema med stor relevans og interesse. Over tid har Eliza McCardle Johnson vist sin innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet, fra helse til økonomi. Det er et tema som har skapt debatt og analyser på ulike områder, og dets betydning fortsetter å øke. I denne artikkelen vil vi utforske sentrale aspekter knyttet til Eliza McCardle Johnson, dens utvikling over tid og dens innflytelse på dagens samfunn. Videre vil vi undersøke ulike perspektiver og tilnærminger som vil tillate oss å bedre forstå betydningen av Eliza McCardle Johnson i samtiden.

Eliza McCardle Johnson
Født4. okt. 1810[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Telford
Død15. jan. 1876[1][3][4][5]Rediger på Wikidata (65 år)
Greene County
BeskjeftigelsePolitiker, president Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleAndrew Johnson (1827–1875) (avslutningsårsak: ektefelles død)[6]
FarJohn McCardle[7]
MorSara(h) Phillips[7]
BarnMartha Johnson Patterson
Charles Johnson[8]
Mary Johnson[8]
Robert Johnson[8]
Andrew "Frank" Johnson, Jr.[8]
NasjonalitetUSA
GravlagtAndrew Johnson National Cemetery
Signatur
Eliza McCardle Johnsons signatur
Eliza McCardle Johnson på Commons

Eliza Johnson (født: McCardle; 4. oktober 1810 – 15. januar 1876)[9] var USAs førstedame fra 1865 til 1869 og ektefellen til Andrew Johnson, den 17. Presidenten i USA.

Eliza ble født i Telford i Tennessee, USA. Hun var eneste barn av John McCardle, en skomaker, og Sarah Phillips.[10][11] Hennes far døde da Eliza fortsatt var i tenårene.[12] Hun vokste opp i Greeneville, Tennessee med sin mor. En dag i september 1826 oppdaget hun at Andrew Johnson og hans familie var på vei til byen. Det skal visstnok ha vært kjærlighet ved første blikk, og 17. mai 1827, bare et halv år senere giftet de seg. Andrew Johnson var da 18 år Eliza McCardle 16 år. Bryllupet var hjemme hos brudens mor i Greeneville. Mordekai Lincoln, en fjern slektning av Abraham Lincoln, var prest i bryllupet.

Ekteparet fikk tre sønner og to døtre, alle født i Greeneville:

  • Martha Johnson (1828-1901)
  • Charles Johnson (1830-1863)
  • Mary Johnson (1832-1883)
  • Robert Johnson (1834-1869)
  • Andrew Johnson, Jr (1852-1879)


Hun støttet sin mann i hans politiske karriere, men prøvde selv å unngå offentlige opptredener. Andrew Johnson var Abraham Lincolns visepresident. Under den amerikanske borgerkrigen beordret sørstatsmyndighetene henne til å forlate sitt hjem i Greeneville, hun flyttet da til Nashville, Tennessee. Da Lincoln ble drept i 1865 ble ektemannen president.

Et par måneder etter at hennes mann ble president, flyttet hun inn sammen med ham i Det hvite hus, men hun var ikke i stand til å tjenestegjøre som førstedame på grunn av hennes dårlige helsetilstand etter tuberkulose. Hun holdt seg for det meste til soverommet, og overlot gjøremål til datteren Martha Johnson Patterson.[9] Fru Johnson viste seg offentlig som førstedame bare to ganger: ved et mottak for Dronning Emma av Kongeriket Hawaii det 2. januar 1866, og ved feiringen av presidentens 59-årsdag den 29. desember 1867.

Hun døde den 15. januar 1876, i en alder av 65 år, mindre enn seks måneder etter at hennes ektemann døde.

Referanser

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Eliza Johnson, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Eliza-Johnson, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ en.wikisource.org
  3. ^ a b FemBio-Datenbank, FemBio-ID 14773, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ a b The Peerage, oppført som Eliza McCardle, The Peerage person ID p32294.htm#i322936, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ Find a Grave, oppført som Eliza Johnson, Find a Grave-ID 19667, besøkt 9. oktober 2017
  6. ^ The Peerage person ID p32294.htm#i322936, besøkt 7. august 2020
  7. ^ a b Genealogics
  8. ^ a b c d The Peerage
  9. ^ a b «Andrew Johnson: Impact and Legacy». Miller Center of Public Affairs, University of Virginia. Besøkt 8. juli 2016. 
  10. ^ Ann Bausum. Our Country's First Ladies. National Geographic. s. 55. ISBN 978-1-4263-0006-6. 
  11. ^ National First Ladies' Library. «First Lady Biography: Eliza Johnson». National First Ladies' Library. Arkivert fra originalen 9. mai 2012. Besøkt 2. september 2017. 
  12. ^ Ford, Lynne E. (2010). Encyclopedia of Women and American Politics. Infobase Publishing. Besøkt 8. juli 2016.