Quechua Kichwa eller Runasimi | |
---|---|
Snakket inn | Argentina Bolivia Chile Colombia Ecuador Peru Brasil |
Høyttalere | |
Total | 7,8 millioner (Ethnologue, 2016) |
Klassifisering | 81 |
Annen informasjon | |
Fyr | Agglutinerende SOV |
Offisiell vedtekt | |
Offiser inn | Bolivia Peru Ecuador |
Regulert av | Major Academy of the Quechua Language |
Klassifikasjonskoder | |
ISO 639-1 | qu |
ISO 639-2 | que |
ISO 639-3 | que( NO ) |
ISO 639-5 | qwe |
Glottolog | quec1387( NO ) |
Utdrag i språk | |
Verdenserklæringen om menneskerettigheter , art. 1 Tukuy kay pachaman paqarimuqkuna libres nasekuntu tukuypunitaq kikin obligacionesniycjllataj, hinakamalla honorniyuqtaq atiyniyuqtaq, chantaqa razonwantaq concienciawantaq dotasqa kasqankuyan tipakuyan hipakuyan tukiukiyan hipakuyan | |
Geografisk fordeling av Quechua | |
Quechua- , Checiua- eller Kichwa - språkene er en familie av indianerspråk fra Sør-Amerika . Fra 2016 snakkes det av 7,8 millioner høyttalere.
Det var det offisielle språket til Inkariket , og i 2016 ble det snakket på forskjellige dialekter av omtrent 7,8 millioner mennesker i det vestlige Sør-Amerika, inkludert det sørlige Colombia ( Nariño-avdelingen ) og Ecuador , hele Peru og Bolivia , den nordvestlige delen av Argentina og den nordlige delen av Chile ( provinsen El Loa ).
I dag er det det største indianerspråket i verden og det fjerde største språket på det amerikanske kontinentet. Den blir fulgt av Aymara og Guaraní .
Det er det offisielle språket i Bolivia [1] , Peru [2] og Ecuador .
På grunn av sin antikke og forfedres stavemåte (som varte i det minste til midten av det tjuende århundre ), har språket 46 forskjellige dialekter , gruppert i to grener: Quechua I (eller Waywash ) og Quechua II (eller Wanp'una ). Sistnevnte er på sin side delt inn i tre undergrener: A ( Yunkay ), B ( Chinchay ) og C ( Southern ). Den peruanske lingvisten Alfredo Torero Fernández de Córdova grupperte dem også i syv typer:
ISO 639-3 - standarden klassifiserer Quecha som et makrospråk som består av følgende 44 medlemmer:
Quechua er en etterkommer av Protoquechua , et pre- inkaspråk som ble snakket på kysten og sentrale sierraen i det gamle Peru og som spredte seg sørover. Da inkaene slo seg ned i Cusco -området , ble dette språket tatt i bruk, selv om de snakket puquina . Ved å annektere de forskjellige andinske folkene, påla inkaene obligatorisk læring av quechua, og holdt språkene til de erobrede som dialekter.
Under visekongedømmet i Peru ble Quechua brukt som et verktøy for å øke inkaenes innflytelse på folkene i Andes og Amazonas.
Denne utvidelsen, kombinert med mangelen på et reguleringsorgan, fremmet diversifiseringen av språket til dialekter påvirket av spanske eller regionale urfolksspråk. Lokale språklige bevegelser for å forsvare språket dukker opp blant folk som snakker quechua. Det er også en intens aktivitet av moderne Quechua-poesi, spesielt lyrikk.
I februar 2009 deltok for første gang en film som ble spilt inn 40 % i Quechua og 60 % på spansk på filmfestivalen i Berlin 59 og vant Gullbjørnen for beste film. Det er en latinamerikansk-peruansk samproduksjon med tittelen 'La teta asustada' av regissør Claudia Llosa , som tar for seg dramaet om kvinner som ble voldtatt i Peru i løpet av tjue år siden 1980: sytti tusen mellom voldtekter, drap og overgrep mot peruanske kvinner.
Quechua er den spanske transkripsjonen av ordet qishwa , som betyr temperert sone. Det opprinnelige ordet for formspråket er runasimi ( rune = mann, simi = formspråk) eller menneskelig språk. Noen folkeslag adopterte navnet Quechua på grunn av språket deres, spesielt de mer nordlige og spansk-påvirkede. Dialektene i Ecuador kalles også quichua eller kichwa på grunn av en tilbaketranskripsjon. Det er også noen, for eksempel de som snakker de colombianske språkene , som kaller det inka .
Quechua har tre vokaler ( a , i , u ) som kan modifiseres i nærvær av bestemte konsonanter uten noen semantisk implikasjon . I nærvær av uvulære stopp q , q ' og qh , uttales vokalene henholdsvis [ɑ] , [e] og [o], selv om de fortsatt er skrevet som a , i og u . Dette fenomenet kalles allofoni . I dialektene i nord forekommer utvidelser av vokaler, representert ved en omlyd over de tre vokalene, og oppnår: ä , ï , ü .
Quechua bruker 16 konsonanter , med svært liten eller ingen fonetisk variasjon. Når det gjelder okklusive konsonanter, er det tre former: enkel, glottisert og aspirert.
I Wanp'una- dialektene , som representerer de mest talte, endrer glottaliseringen eller aspirasjonen av konsonanten betydningen av ordet, derfor betraktes de som separate konsonanter. For eksempel betyr qata , q'ata og qhata henholdsvis dekket , overskyet , skråning .
På slutten av et ord, på disse dialektene, høres bokstaven q ut som [χ]. For eksempel vil warayoq (ordfører) uttale [wa.ɾaˈjoχ] . I dialektene som snakkes i Cuzco og Bolivia , høres q i ordendelsen ut som [ɦ]. For eksempel vil llaqta (by) bli uttalt [ˈllɑɦ.ta]
Dessuten, i noen Waywash-dialekter av Ancash og Huánuco, endrer bokstaven q fonemet fra stemmeløs okklusiv [q] til stemt frikativ [ʁ] , med de samme allofoniske effektene og s i [ʃ]. Disse variasjonene markerer sterkt interdialektal forståelighet, som i sunqu (hjerte) som vil bli uttalt som [ˈsoɴ.qo] i Cusco og som [ˈʃoɴ.ʁo] i Sihuas . Det er ingen andre tilfeller av stemmeløse okklusive konsonanter, slik som [b], [d] eller [g], bortsett fra i noen lån fra spansk , som bindiy , da vender (å selge) eller Diyus da Dios (Gud); Imidlertid er mindre fremmedfrekvente former alltid foretrukket, slik som inlisiya for iglesia (kirke).
Det er et syntetisk agglutinativt språk der verken aksenten eller tonen i stemmen endrer betydningen av ordet.
Antall | |||
Entall | Flertall | ||
Person | Før | Nuqa | Nuqanchis (inkludert)
Nuqayku (eksklusiv) |
Sekund | Qan | Qan kuna | |
Tredje | Betale | Betal kuna |
I Quechua brukes syv personlige pronomen. Quechua har to forskjellige pronomen for første person flertall: ett inkluderende ("alle oss inkludert deg") og det andre eksklusivt ("vi" i motsetning til "deg"). Et annet kjennetegn er det som er aggregert til de andre pronomenene, suffikset -kuna for å gi pluralisering av dem.
Adjektiver følger substantivet. Quechua-adjektiver innrømmer ikke kjønn og tall, men de godtar deklinasjoner når de er ledsaget av substantiv.
Infinitivformen bærer suffikset -y ( much'a = kyss; much'a y = kyss).
De andre tidene og andre verbalformer dannes ved å sette andre prefikser foran dem. For eksempel -hti- for det betingede. Til disse settes andre foran dem, som -ku- , for den refleksive formen i tilfellet hvor skuespilleren og den som gjennomgår handlingen faller sammen (for eksempel: wañuy = å dø, wañukuy = å begå selvmord); -naku- , når handlingen er gjensidig (for eksempel: marq'ay = å omfavne marq'anakuy = å omfavne hverandre), og -chka- for gerunden eller for å gjøre formen kontinuerlig (for eksempel kay = å være, ka chka y = å bli og mikhuy = å spise; mikhuchkay = å spise) .
Dette er ord som ikke kan avvises som ikke godtar suffikser. De er relativt sjeldne. De vanligste er ari (ja) og mana (nei). Sistnevnte har en forsterkende form med suffikset -n ( manan ). Uttrykkene yaw (hei) og alalaw (så kaldt!) er også vanlige. Det er også noen uttrykk avledet fra spansk (for eksempel kommer piru fra pero , som betyr skjønt).
Det er et språk av syntaktisk type Subject Object Verb . I en setning vil dette generelt være rekkefølgen. Noen syntaktiske funksjoner er:
Som en refleksjon av en kultur som hadde en bemerkelsesverdig utvikling innen landbruksteknikk , inneholder Quechua mange ord knyttet til arter , planter og dyr . Det er også mange ord om teknikkene som brukes, hvorav noen fortsatt eksisterer. Også viktige er ordene om mellommenneskelige relasjoner som utgjør en veldig stor del av vokabularet. Det er mange høflighetssuffikser.
Selv om en relativ enkelhet kan sees i subjektive ord, brukes ofte metafor .
Det diskuteres ofte om skrift eksisterte i den før-spanske perioden. Det antas at quipu (et system av ulltau og knuter som brukes til å kommunisere) og tokapu kunne ha vært verktøyene for en slags skrift av Quechua. I virkeligheten er studier på disse verktøyene fortsatt i sin spede begynnelse. De koloniale krønikerne brukte forskjellige former for å representere det med den spanske skrivemåten, uten å ha noen tilbakemelding og uten å representere det på en vitenskapelig måte.
Den 29. oktober 1939 , under den internasjonale kongressen for amerikanister , ble et alfabet for de amerikanske aboriginalspråkene, bestående av 33 tegn , godkjent i Lima ( Peru ) . Den 29. oktober 1946 godkjente utdanningsdepartementet i Peru alfabetet til Quechua- og Aymara -språkene , med 40 tegn som kan brukes i abecedariene for bygdekunnskaper designet av institusjonen. I august 1954 , under III Inter-American Indigenist Congress , ble det fonetiske alfabetet for Quechua- og Aymara-språkene godkjent i La Paz ( Bolivia ).
I 1975 utnevner det peruanske utdanningsdepartementet en høynivåkommisjon for å implementere loven om offisiellisering av quechua-språket . Inneholder Quechuas generelle grunnleggende alfabet , godkjent av departementet gjennom ministerresolusjon nr. 4023-75-ED.
Dette alfabetet, som for tiden brukes, bruker det latinske alfabetet . Skrivemåten, bortsett fra vokalene u og i , forblir uendret (den beholder bare én uttale). Bruken av spørsmålstegnet er kun didaktisk, da i Quechua brukes suffiksene -chu , -tah og -ri . På samme måte, i stedet for utropstegn, brukes suffikset -ma .
Fader vår ( fra Sør-Quechua)
Yayayku hanaq Pachapi kaq, sutiyki yupaychasqa Kachun. Kamachikuq kayniyki takyachisqa Kachun, munayniyki kay pachapi RuwaKuchum, Imaynan hanaq pachapipas ruwakun hinata. Sapa p'unchaw mikhunaykuta quwayku. Huchaykutapas pampachawayku, imaynan ñuqaykupas contraykupi huchallikuqniykuta pampachayku hinata. Amataq watiqasqa kanaykuta munaychu, aswanpas saqramanta qispichiwayku. Qampam Kamachikuq kaypas, atiypas, wiñaypaqmi yupaychasqa kanki.