Hviterussisk Беларуская ( Bielaruskaja ) | |
---|---|
Snakket inn | Hviterussland Polen Ukraina Russland Latvia Litauen |
Regioner | Øst-Europa |
Høyttalere | |
Total | 8 millioner |
Annen informasjon | |
Skriving | Hviterussisk (offisielt) kyrillisk alfabet, łacinka- alfabet , hviterussisk arabisk alfabet |
Fyr | Bøyd SVO |
Taksonomi | |
Fylogeni | Indoeuropeiske språk slaviske språk østslaviske språk hviterussisk |
Offisiell vedtekt | |
Offiser inn | Russland-Hviterussland Union Hviterussland Polen (12 distrikter)
|
Klassifikasjonskoder | |
ISO 639-1 | be |
ISO 639-2 | bel |
ISO 639-3 | bel( NO ) |
Glottolog | bela1254( NO ) |
Linguasfæren | 53-AAA-eb |
Utdrag i språk | |
Verdenserklæringen om menneskerettigheter , art. 1 Det er en god del av sikkerheten og den gode sikkerheten. Det er en del av en tid og en lønnsomhet som er til stede på en annen måte i februar. | |
Translitterasjon Usie ljudzi naradžajucca svabodnymi i roŭnymi ŭ svaioj hodnasci i pravach. Jany nadzeleny rozumam i sumlennem i pavinny stavicca adzin fra adnaho ŭ duchu bractva. | |
Hviterussisk snakkes i flertall Hviterussisk snakkes i et mindretall | |
Det hviterussiske språket (morsmål: беларуская мова - bielaruskaja mova , [bʲe̞laˈruskaja ˈmɔva] ) er et østslavisk språk som snakkes i Hviterussland og områdene rundt. Navnet er satt sammen av adjektivet russkaja (på kyrillisk русская ) = "russisk", og prefikset biela- (på kyrillisk бела ) = "hvit".
I følge Ethnologue [1] snakkes hviterussisk av nesten 8 millioner mennesker totalt, hvorav de fleste bor i Hviterussland, hvor det i 2001 var 6,72 millioner høyttalere. Utenfor Hviterussland finnes de største språksamfunnene i Ukraina (276 000 talere i folketellingen i 2001) og Polen (220 000 i 2001). Språket er også attestert i andre eks-sovjetiske stater.
Hviterussisk er det offisielle språket i Hviterussland [2] .
Det hviterussiske språket tilhører den østlige undergruppen av slaviske språk [1] og er relatert til russisk og ukrainsk .
De viktigste fonetiske egenskapene til hviterussisk er:
Translitterasjon | Kyrillisk bokstav | Internasjonalt fonetisk alfabet | Definisjon av IPA | Omtrentlig uttale | Eksempel |
r (') | р (ь) | [r (ʲ)] | multivibrerende honningkake | å r ena | krok (крок) - pass |
s (') | с (ь) | [s (ʲ)] | stemmeløs alveolopalatal frikativ | ligner på sc i | s'njeh (сьнег) - snø |
z (') | з (ь) | [z (ʲ)] | stemt alveolopalatal frikativ | ligner på g igolot (fr.) | z'mjena (зьмена) - å endre |
dz (') | дз (ь) | [ʣ (ʲ)] | stemt alveolær-palatal affrikat | ligner på en di eu (fr.) | dz'muc '(дзьмуць) - å blåse |
c (') | ц (ь) | [ʦ (ʲ)] | døve alveolo-palatal affricat | ligner på Ma thi eu (fr.) | c'vik (цьвік) - spiker |
dž | дж | [ʤ] | stemt postalveolært affrikat | allerede er | uradžaj (ураджай) - høsting |
ž | ж | [ʒ] | stemt postalveolær frikativ | rase g e (fr.) | žach (жах) - skrekk |
er | ч | [ʧ] | stemmeløst postalveolært affrikat | vi trenger det | čas (час) - tid |
n (') | н (ь) | [nʲ] | palatal nasal | lik gn homo | kon '(конь) - hest |
kap | х | [x] | stemmeløs velar frikativ | Ba ch (tysk) | kor (хор) - refreng |
ŭ | ў | [w] | labiovelar semivokal | mann _ | daŭ (даў) - gi |
Det er seks tilfeller [1] :
For substantiv er det følgende deklinasjoner:
Uregelmessige substantiver (вока "øye", вуха "øre") gjennomgår spesifikke endringer i løpet av deklinasjonen.
Det er åtte typer pronomen på hviterussisk:
Hovedskriftsystemet for hviterussisk er det lokale kyrilliske alfabetet (som utmerker seg ved tilstedeværelsen av bokstaven Ў ), offisielt i Hviterussland [1] ; blant andre skriftsystemer brukes ofte łacinka , en innfødt variant av det latinske alfabetet med sterke polsk-litauiske påvirkninger (her er den opprinnelige bokstaven Ў translitterert Ŭ ).
Som en historisk-lingvistisk kuriositet kan det nevnes bruken av en versjon av det arabiske alfabetet kjent som det hviterussiske arabiske alfabetet tidligere, av et tatarisk samfunn som dateres tilbake til tiden for de mongolsk-tatariske invasjonene .
Du finner mer informasjon om hviterussiske alfabeter her . Det var hovedspråket i Storhertugdømmet Litauen .
Den første varianten av den moderne hviterussiske skrivemåten ble utarbeidet av Branislaŭ Taraškievič på begynnelsen av 1900-tallet , men ble erstattet i 1933 av den nåværende sterkt russisk-påvirkede versjonen. Standardiseringen av Taraškievič overlever fortsatt i dag, blant intellektuelle og medlemmer av diasporaen, med navnet klassisk skrivemåte eller (uformelt, men mer vanlig) taraškievica .
Stor bokstav | ||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
С _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ · _ _ _ _ _ Ц · Ч · Ш · Ы · Ь · Э · Ю · Я | ||||||||||||
Små bokstaver | ||||||||||||
а б в г г д ( дж дз ) е ё ж з і і й к л м н о п р с т т у ў ф _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ · _ · _ _ _ _ ц · ч · ш · ы · ь · э · ю · я |
Videre brukes apostrof mellom en konsonant og den følgende svake (iotiserte) vokalen (е, ё, ю, я) for å indikere at den foregående konsonanten ikke er palatalisert og at vokalen uttales på samme måte som i begynnelsen av et ord. I łacinka utføres denne funksjonen av bokstaven 'j'. Sammenlign: "Сям'я" vs "Siamja" (Merk: to forskjellige måter å uttrykke bokstaven 'я').
Før 1933 , i tillegg til " Г, г ", hadde det hviterussiske kyrilliske alfabetet bokstaven " Ґ, ґ ". Noen hviterussiske forskere mener å gjenopprette bruken av brevet, men problemet er ennå ikke offisielt behandlet i Hviterussland .
Aa Bb Cc Ćć Čč Dd (DŽdž DZdz) Ee Ff Gg Hh Ii Jj Kk Ll Łł Mm Nn Ńń Oo Pp Rr Ss Śś Šš Tt Uu Ŭŭ Vv Yy Zz Źź Žž
I 2000 ble reglene for translitterasjon til det latinske alfabetet etablert i Hviterussland .
Hovedtrekkene:
Denne translitterasjonen er nær łacinka-alfabetet , men skiller seg nok fra det. Sammenlign: Магілёў (kyrillisk), Mahilëŭ ( vitenskapelig translitterasjon ), Mahiloŭ (łacinka), Mahilioŭ (offisiell translitterasjon).
Noen eksempler:
Årets måneder
italiensk | hviterussisk | translitterert |
---|---|---|
januar | студзень | studeren ' |
februar | люты | ljuty |
mars | сакавік | sakavik |
april | красавік | krasavik |
Kan | травень | travjen ' |
juni | чэрвень | červjen ' |
juli | ліпень | lipjen ' |
august | жнівень | žnivjen ' |
september | верасень | vjerasjen ' |
oktober | кастрычнік | kastryčnik |
november | лістапад | listepad |
desember | снежань | snježan ' |