I denne artikkelen skal vi gå i dybden med temaet Holi, som har vært gjenstand for interesse og debatt på ulike områder. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, vil vi ta for oss dens mange fasetter og dens innvirkning på samfunnet. Gjennom en uttømmende og grundig analyse søker vi å belyse ulike aspekter knyttet til Holi, og gir verdifull informasjon og ulike perspektiver for å berike kunnskapen til våre lesere. Ved å eksponere data, vitnesbyrd og relevante studier har vi som mål å tilby en fullstendig og objektiv visjon som lar oss forstå viktigheten av Holi i ulike kontekster og situasjoner.
Holi er en hinduistisk høytid som også kalles «fargefestivalen» eller «kjærlighetsfestivalen».[1] Det er en teaterfestival som assosieres med gudene Shiva og Krishna. Festivalen har religiøse røtter, men det er lite religiøs aktivitet i feiringen. Den feires i månedskiftet februar/mars; den første dagen kalles Holika Dahan eller Chhoti Holi, og den andre festivaldagen kalles Rangwali Holi, Dhuleti, Dhulandi eller Dhulivandan.[1]
Holi er en av de mest intense hinduistiske festivalene, preget av mye humor. Selv ikke de mest strikte reglene for samkvem mellom kastene gjelder under denne festivalen. Holi kalles også «fargefestivalen», og man feirer den blant annet ved å kaste farger på hverandre. Mest normalt er å helle vann over seg først og så kaste fargepulver på hverandre i alle slags farger. Holi er en feiring av skapelse og fornyelse.
Holi-festivalen markerer starten på våren, og feires med stor entusiasme og innlevelse over hele verden. Tradisjonelle skillelinjer som kaste, kjønn, status og alder blir satt til side i en storslått feiring av våren og jordens fruktbarhet.
Fargene skal symbolisere at det skal bli et friskt år med et mangfold av fargerike planter. Helsemyndighetene advarer mot farlige kjemikalier under feiringen, og har gjennom store annonsekampanjer bedt den feststemte befolkningen bruke fargestoffer som ikke er helseskadelige.[2][3][4][5][6][7]