I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Halvdan Eyvind Stokke, og utforske dens opprinnelse, evolusjon og relevans i dag. Fra dens opptreden i historien til dens innvirkning på det moderne samfunnet, har Halvdan Eyvind Stokke spilt en grunnleggende rolle i ulike aspekter av livene våre. Langs disse linjene vil vi fordype oss i de mest relevante og transcendentale aspektene, analysere dens innflytelse på ulike områder og dens betydning i populærkulturen. Bli med oss på denne oppdagelses- og refleksjonsreisen om Halvdan Eyvind Stokke, et spennende tema som ikke vil etterlate noen likegyldige.
Halvdan Eyvind Stokke | |||
---|---|---|---|
![]() Halvdan Eyvind Stokke, trolig rundt 1930. | |||
Født | 20. nov. 1900[1][2]![]() Fredrikstad | ||
Død | 15. des. 1977[1][2]![]() Oslo | ||
Beskjeftigelse | Politiker ![]() | ||
Embete |
| ||
Parti | Arbeiderpartiet Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Bekkelaget kirkegård (1978–) (Oslo)[3] | ||
Utmerkelser | Nordstjerneordenen Kommandør av Dannebrogordenen Kommandør av St. Olavs Orden Finlands hvite roses orden St. Hallvard-medaljen (1956) | ||
Halvdan Eyvind Stokke (født 20. november 1900 i Fredrikstad, død 15. desember 1977) var en norsk politiker for Arbeiderpartiet.
Stokke var ansatt i Telegrafverket fra 1920 til 1945. Fra 1945 til 1948[4] var han statssekretær i Samferdselsdepartementet. Han var ansatt som generaldirektør i NSB fra 1951 til 1966.[5].
Han var midt i 1920-åra engasjert i ungdomsorganisasjonen til Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti, Norges sosialistiske ungdomsforbund. på NSUs landsmøte i 1924 ble han valgt til nestformann, men måtte rykke inn som formann og aksle ledervervet i landsmøteperioden.[6]
Stokke var Aker kommunes siste ordfører i perioden 1946 til 1947 før sammenslåingen med Oslo. Lokalpolitikerne i Aker hadde en inngrodd mistillit til Oslo, og ved kommunevalget i 1948 sørget den tidligere Aker-befolkning for å sikre sine kandidater plass i bystyret ved en gjennomført kumuleringsvirksomhet. Stokke ble da også den første ordfører i den sammensluttede kommunen, og tjente som Oslos ordfører fra 1948 til 1950.
Etter sammenslåingen av Oslo og Aker er det bare Stokke som ikke har fått en gate eller plass oppkalt etter seg.[7] I 1956 mottok han St. Hallvard-medaljen.