Arnfinn Vik

I dagens artikkel skal vi snakke om Arnfinn Vik, et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker i nyere tid. Arnfinn Vik er et tema som vekker nysgjerrighet og interesse hos et stort antall mennesker på grunn av sin relevans i dagens samfunn. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Arnfinn Vik, fra opprinnelsen og utviklingen til dens innvirkning på hverdagen. I tillegg vil vi analysere meningene til eksperter på området og presentere relevante data som vil bidra til å bedre forstå Arnfinn Vik og dens betydning i dag. Uten tvil er Arnfinn Vik et emne som fortjener å bli utforsket i dybden for å forstå dets innflytelse på ulike områder av det moderne livet.

Arnfinn Vik
Arnfinn Vik, trolig rundt 1935.
Oslo Museum
Født20. mai 1901[1][2]Rediger på Wikidata
Drammen[2]
Død13. sep. 1990[1][3]Rediger på Wikidata (89 år)
BeskjeftigelsePolitiker, bokbinder, redaktør Rediger på Wikidata
Embete
PartiArbeiderpartiet
NasjonalitetNorge
GravlagtNordre gravlund[1]
Medlem avHjemmefrontens ledelse[4]
Kretsen[5]
UtmerkelserSt. Hallvard-medaljen (1970)
Arnfinn Vik på Commons

Arnfinn Vik (1901–1990) var ordfører i Oslo, politiker for Arbeiderpartiet og motstandsmann under krigen.

Vik var opprinnelig bokbinder. Han ble fagorganisert i 1918, og medlem av DNA i 1920. I 1921 var han elev ved den sosialistiske dagskolen som hadde startet i hovedstaden året før. Han gikk på tremånederskurset som kom i gang i januar.[6]

Fra 1921 til 1923 var han protokollsekretær i centralstyret for Norges Kommunistiske Ungdomsforbund. Etter den store splittelsen i AP i 1923 fulgte imidlertid NKU det nye Norges Kommunistiske Parti, mens Vik fulgte AP. Han blei fra 1925 viseformann i APs nye ungdomsorganisasjon, Venstrekommunistisk Ungdomsfylking. Det vervet hadde han til 1927. Da blei han redaktør av Arbeider-Ungdommen.

Vik ble to ganger dømt til fengselsstraff for arbeid han gjorde i arbeiderbevegelsen.[7]

Framover mot andre verdenskrig hadde han ei rekke stillinger/verv innen arbeiderbevegelsen, og fra 1938 var han medlem av Oslo bystyre og formannskap. Under krigen var han aktiv i motstandsarbeidet. Han var arrestert en periode høsten 1940, da Arbeiderpartiets gruppe i bystyret hadde protestert mot nyorganiseringa av kommunene. Etter løslatelsen var han sentral i den illegale avisa Fri Fagbevegelse, og han var bindeledd mellom avisa og Arbeiderpartiets politiske utvalg. I 1942 måtte han flykte til Sverige og var der nestformann i Arbeiderpartiets landsutvalg (under Martin Tranmæl). I september 1944 vendte han tilbake til Norge og gikk inn i ledelsen av Hjemmefronten.

Etter krigen blei han ordfører i hovedstaden fram til 1947[8]. Etter valget i 1947 var Vik igjen ordførerkandidat for Arbeiderpartiet, men partiet trakk hans kandidatur etter at han hadde foreslått en for kort liste med forslag til medlemmer av formannskapet. Feilen hadde som konsekvens at flertallskonstellasjonen i bystyre ble forrykket, og Justisdepartementet underkjente bystyrets konstituerende møte[9]. Han var seinere blant annet sekretær for statsminister Einar Gerhardsen og sosialattasjé ved den norske ambassaden i København. Fra 1952 var han direktør for AS Oslo Leiegårder og AL Oslo Boligforvaltning. Han var medlem av husleielovkomitéen av 1958.

I 1970 ble han tildelt St. Hallvard-medaljen.[10]

Referanser

  1. ^ a b c Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Arnfinn Vik, (20.mai 1901 - 13.september 1990).», besøkt 7. november 2021
  2. ^ a b Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no
  3. ^ Dødsårsakregisteret, www.digitalarkivet.no
  4. ^ Ole Kristian Grimnes, «Hjemmefrontens ledelse», besøkt 30. mars 2025
  5. ^ «Hjemmefrontens ledelse», besøkt 30. mars 2025
  6. ^ Side 57, note 69. Ole Martin Rønning: Stalins elever, Universitetet i Oslo 2010
  7. ^ «Vik, Arnfinn», Arbeidernes Leksikon, Oslo 1936
  8. ^ http://www.norgesdokumentasjon.no/rapporter/18-LANDSVIK.PDF
  9. ^ Lund, Bernt H. (2000). «4.1 Saker på bystyrets dagsorden i de enkelte valgperiodene». Beretning om Oslo kommune for årene 1948-1986. Oslo: Oslo Kommune. s. 56-57. 
  10. ^ «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 10. januar 2014. Besøkt 30. januar 2017. 

Eksterne lenker