I denne artikkelen skal vi ta opp temaet Ann-Marit Sæbønes, et tema som har fanget oppmerksomheten til mange i nyere tid. Ann-Marit Sæbønes er et tema som har skapt debatt og kontrovers i ulike kretser, og det er viktig å utforske i detalj de ulike synspunktene på saken. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn er Ann-Marit Sæbønes et tema som fortjener å bli undersøkt nøye og objektivt. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Ann-Marit Sæbønes og analysere implikasjonene på ulike områder. Uten tvil er dette et tema som ikke etterlater noen likegyldige og som vekker stor interesse i fellesskapet, derfor er det viktig å ta det fullstendig og uttømmende opp.
Ann-Marit Sæbønes | |||
---|---|---|---|
Født | 11. des. 1945![]() Porsgrunn | ||
Beskjeftigelse | Politiker ![]() | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Ektefelle | Tore Eriksen | ||
Parti | Arbeiderpartiet | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Oslos ordfører | |||
1992-1995 | |||
Forgjenger | Peter N. Myhre | ||
Etterfølger | Per Ditlev-Simonsen |
Ann-Marit Sæbønes (født 11. desember 1945 i Porsgrunn, oppvokst i Hjørundfjord) er en norsk politiker (Ap) og statstjenestemann. Hun var ordfører i Oslo fra 1992 til 1995 og var direktør for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet fra 2004 til 2010.[1]
Sæbønes ble utdannet fysioterapeut i 1969 og jobbet som dette til 1976, hvorav to år i Kenya for Fredskorpset. Hun ble deretter cand.sociol. fra Universitetet i Oslo i 1979. Hun var daglig leder av i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon til 1987. Hun var deretter helse- og sosialombud i Oslo kommune og spesialrådgiver i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet fra 2010. Hun var vararepresentant til Stortinget fra 1985 til 1989. Sæbønes var den første kvinnelige ordføreren i Oslo, fra 1992 til 1995. Hun var medlem av Oslo bystyre 1992–2003.
Hun er gift med Tore Eriksen.