I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Frits Kiær. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, vil vi dykke ned i de viktigste aspektene ved Frits Kiær. Vi vil analysere dets innvirkning på samfunnet, dets utvikling over tid og mulige fremtidige implikasjoner. Gjennom et detaljert og kritisk blikk vil vi prøve å avdekke mysteriene som omgir Frits Kiær, og tilby leseren et komplett og berikende perspektiv på dette emnet.
Frits Kiær | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 4. sep. 1861![]() Drammen | ||
Død | 15. nov. 1941![]() | ||
Beskjeftigelse | Advokat, politiker ![]() | ||
Embete | |||
Far | Oluf Emil Kiær[1] | ||
Søsken | Thorvald Axel Emil Kiær | ||
Barn | Dakky Kiær Thorry Kiær | ||
Parti | Høyre | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Ullern kirkegård[2] | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Georg Fredrik «Frits» Egidius Kiær (født 4. september 1861 i Drammen, død 15. november 1941[3]) var en norsk høyesterettsadvokat og politiker (H). Han var Akers ordfører fra 1908 til 1910.
Kiær tok artium ved Drammen latinskole i 1880, og juridisk embedtseksamen ved Det Kgl. Frederiks i 1884. Han arbeidet som overrettssaksfører i Kristiania fra 1887, og fra 1891 som advokat.[4][5]
Han var medlem i det første styre for Yngre Konservatives Forening i Kristiania og omegn. Han var senere i mange år medlem av Akers herredsstyre, der han også var ordfører 1908–1910. Kiær var også formann i ligningskommisjonen.[5]
Kiær var medlem av Vestre Aker kirkestyre og av Ullern menighetsråd, og formann i komiteen for byggingen av Ullern kirke.[5] Han var også mangeårig styremedlem ved Det norske Diakonhjem.[4]
Frits Kiær var gift med Caroline Løvenskiold, og i 1887 tok de over Nedre Ullern gård fra hennes far Herman Severin Løvenskiold hvor de bodde til 1930 da de flyttet til Hoffsjef Løvenskiolds vei 4[6]. Han var far til Thorry Kiær og Dakky Kiær. Han har fått Frits Kiærs vei på Ullernåsen oppkalt etter seg.