Andreas Grimelund
I dagens verden er Andreas Grimelund et stort problem som berører millioner av mennesker over hele verden. Med teknologiens fremskritt og endringer i samfunnet har Andreas Grimelund blitt et poeng for debatt og diskusjon på ulike områder. Å forstå betydningen og implikasjonene av Andreas Grimelund er nødvendig for å kunne håndtere dens utfordringer effektivt og finne løsninger som gagner samfunnet som helhet. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Andreas Grimelund og analysere dens innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet.
| Andreas Grimelund | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. jan. 1812[1] Aker | ||
| Død | 3. jan. 1896[2] (83 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Prest, politiker, teolog | ||
| Embete |
| ||
| Far | Hans Hansen Grimelund | ||
| Søsken | Hans Grimelund | ||
| Barn | Johannes Grimelund | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund[3] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Andreas Hansen Grimelund (født 27. januar 1812 på Grimelund gård i Aker, død 3. januar 1896 i Christiania) var bonde, prest og biskop.
Liv og virke
Bakgrunn
Hans Hanssen Grimelund var hans far, Hans Grimelund hans bror.
Andreas Grimelund ble cand. theol. og var i noen år gårdbruker på Grimelund gård. Fra 1844 til 1852 var han prest. I perioden 1852–61 var han lærer i pastoralteologi, homiletikk og liturgi ved det praktisk-teologiske seminaret i Christiania.
Biskop
Grimelund var biskop i Trondhjem fra 1861 til 1883, og det var han som utførte salving og kroning av Kong Oscar II i 1873.[4]
Han var medlem av en salmebokkomite og to salmebokkommisjoner. I 1852 gjaldt det en revisjon av Evangelisk-christelig Psalmebog.[5] Den første salmebokkommisjonen, 1865, skulle vurdere et utkast til salmebok fra Magnus Brostrup Landstad.[6] I 1868 fikk en ny kommisjon, med de samme medlemmene i oppgave å vurdere et salmebokutkast valgt ut av Andreas Hauge.[7]
Sønnen Johannes Grimelund var en kjent kunstmaler. Hans arbeider er fremdeles gjenstand for stor interesse i auksjonssalene. Mange av hans malerier har vært brukt til motiv for plakater.
Referanser
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 299
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 299-300
- ^ www.begravdeioslo.no
- ^ Andersen, Håkon A.;Sinding, Karin (1991). Med scepter og krone : kroninger og signinger i Trondheim : 22. juni-1. september 1991. Nordenfjeldske kunstindustrimuseum. s. 9. ISBN 8290502109.
- ^ Norges kirkehistorie i det 19. århundre II, s. 75
- ^ Norges kirkehistorie i det 19. århundre II, s. 77f
- ^ Norges kirkehistorie i det 19. århundre II, s. 84
Kilder
- Gyldendals store konversasjonsleksikon. 1972
- Molland, Einar:Norges kirkehistorie i det 19. århundre, I-II. 1979