I dagens verden har Halal blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av samfunnet. Betydningen av Halal har satt sitt preg på historien og er tilstede i folks daglige liv. Fra opprinnelsen til i dag har Halal vært gjenstand for debatt og analyse på ulike områder, fra politikk til vitenskap, inkludert kultur og teknologi. Av denne grunn er det viktig å forstå hvilken innvirkning Halal har på livene våre og i den globale konteksten. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden betydningen av Halal og dens implikasjoner i moderne verden.
Halal (arabisk halāl) er et begrep innen islam som betyr «tillatt». I arabisktalende land brukes begrepet i en utvidet betydning, om alt som er tillatt under sharia. Motsetningen er harām, som brukes om alt som er forbudt. Denne bruken av begrepene omfatter tillatt språkbruk, påkledning og oppførsel.
Utenfor den islamske kulturkretsen er halal mest kjent for sine bestemmelser om mat og slaktemetode. Mange mener at det for en såkalt «rettroende» muslim ikke er tillatt å spise kjøtt som ikke er tilberedt etter halalskikk. Det er likevel presisert at det kan tillates dersom alternativet er at man kan sulte i hjel.
For at kjøtt skal være tillatt å spise, bør en rekke betingelser være oppfylt. Noen av disse er absolutte krav, mens andre er mer å betrakte som anbefalinger.
Fra 2000 har halal-slakting i regulerte former skutt fart. Gilde opprettet et eget datterselskap for halal-produkter i 2018 – Alfathi AS, som er godkjent av Islamsk Råd Norge. I dag[når?] omsettes trolig omtrent 300 tonn halal-kjøtt per år i Norge.[trenger referanse] I tillegg til rene kjøttprodukter markedsføres bearbeidede produkter og ferdigmat, som for eksempel ferdigpizza, posteier, pølser og burgere. I 2005 ble Gilde kritisert av kristne og sikher for å selge halal-slaktet kjøtt uten spesiell merking. Fra høsten 2005 har Gilde merket alt halal-slaktet kjøtt.
I 2008 startet et meieri i Ørsta opp produksjon av halalsertifisert ost.[1]
I 2008 ble Trondheim fengsel politianmeldt etter å ha servert svinekjøtt til muslimske innsatte. Dette førte til at norske muslimer reagerte på mat-tilbudet ved norske fengsler, og at ingen fengsler har halalmat. Venstre-mannen Abid Raja foreslo derfor at norske fengsler bare skulle føre halalmat.[2]