I dag har Wikipedia:Gode kilder fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Siden oppdagelsen har Wikipedia:Gode kilder vært gjenstand for debatt, forskning og fascinasjon. Både eksperter og hobbyfolk har brukt utallige timer på å avdekke mysteriene rundt Wikipedia:Gode kilder, utforske dens opprinnelse, innvirkning og mulige implikasjoner for fremtiden. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den spennende verdenen til Wikipedia:Gode kilder, og undersøke dens betydning og relevans i forskjellige områder av dagliglivet. Bli med oss på denne reisen for å oppdage alt bak Wikipedia:Gode kilder og hvordan det har påvirket samfunnet vårt.
I prinsippet skal alle artikler i Wikipedia være utstyrt med en melding om hvilke(n) kilde(r) som er brukt. Dette for at en leser selv kan sjekke om innholdet er riktig framstilt. Mere om dette på Wikipedia:Verifiserbarhet. Alt etter hva som omtales i artikler så må det brukes tilstrekkelig pålitelige og offentliggjorte kilder. Det betyr at blogger, aviskommentarer, eller andre personlige uttalelser ikke kan regnes som pålitelige kilder. Slike kilder skal derfor unngås. Det som skrives i en artikkel skal dokumenteres med pålitelige eksterne kilder. Artikler er ikke et sted for forfatterens egne meninger. Fakta skal dokumenteres med kilder som har et renommé for å være mest mulig korrekte.
Eksempel på generelt gode kilder er:
Eksempel på kilder en bør være litt mer forsiktig med:
Eksempel på kilder som generelt ikke er egnet:
Kildene bør i tillegg være oppdaterte; leksikon som er fra begynnelsen av 1900-tallet kan ha store hull i forhold til tilsvarende oppslagsverk i dag, og de vil ha hull for tiden etter ferdigstilling.