G.H. Hardy

I denne artikkelen vil vi ta opp temaet G.H. Hardy i dybden, med sikte på å gi våre lesere et bredt og detaljert syn på denne saken. Med tiden har G.H. Hardy blitt stadig mer relevant i dagens samfunn, og vekket stor interesse og debatt blant eksperter og allmennheten. Fra begynnelsen til i dag har G.H. Hardy generert en rekke motstridende meninger, og det er derfor vi i denne artikkelen vil fokusere på å analysere og eksponere de forskjellige perspektivene som eksisterer rundt dette emnet, for å tilby våre lesere en fullstendig og objektiv visjon.

G.H. Hardy
Født7. feb. 1877[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Cranleigh[5][6][7]
Død1. des. 1947[2][8][4][9]Rediger på Wikidata (70 år)
Cambridge[6][7]
Nuffield Health Cambridge Hospital[5]
BeskjeftigelseMatematiker, akademiker, universitetslærer Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktorgrad
Utdannet vedTrinity College (18961898)[10]
Cranleigh School (–1889)[10]
Winchester College (18901896)[10]
University of Cambridge[11]
Doktorgrads-
veileder
Augustus Edward Hough Love[12]
E. T. Whittaker[12]
NasjonalitetStorbritannia
GravlagtTrinity College Chapel[13]
Medlem av
9 oppføringer
Royal Society (1910–) (Fellow of the Royal Society)
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Kungliga Vetenskapsakademien
Det franske vitenskapsakademiet
American Academy of Arts and Sciences
Russian Academy of Sciences (1917–1925)
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
National Academy of Sciences (1927–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)
Sovjetunionens vitenskapsakademi
Utmerkelser
8 oppføringer
Fellow of the Royal Society (1910)[2]
Copleymedaljen (1947)[14]
Royal Medal (1920)
De Morgan-medaljen (1929)
Josiah Willard Gibbs Lectureship (1928)
Chauvenet Prize (1932)[15]
Sylvestermedaljen (1940)[16]
Smith's Prize (1901)

Godfrey Harold Hardy (født 7. februar 1877, død 1. desember 1947) var en kjent britisk matematiker. Hardy er kjent for sine resultater i tallteori og matematisk analyse.

Blant ikke-matematikere er han mest kjent for sitt essay om matematikkens estetikk: A mathematician's apology (1940). Dette verket gir et godt innblikk i hvordan matematikere tenker, og det er skrevet for folk som ikke er matematikere selv.

Hardy er også kjent for å ha tatt seg av den indiske matematikeren Srinivasa Aiyangar Ramanujan. Selv har Hardy sagt at oppdagelsen av Ramanujan er hans viktigste bidrag til matematikken.[trenger referanse]

Han fikk Copleymedaljen i 1947.

Han ble kalt «Harold» av noen få nære venner, men er ellers kjent som «G.H.».

Referanser

  1. ^ Encyclopædia Britannica, «Godfrey Harold Hardy»
  2. ^ a b c Who's Who, Who's Who UK-ID U226454
  3. ^ annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Godfrey Harold Hardy, CTHS person-ID 117245, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 24397, oppført som Godfrey Harold Hardy
  5. ^ a b Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 33706
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Харди Годфри Харолд, besøkt 28. september 2015
  7. ^ a b Encyclopædia Britannica, «Godfrey Harold Hardy»
  8. ^ annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Godfrey Harold Hardy, CTHS person-ID 117245
  9. ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Godfrey Harold Hardy, Proleksis enciklopedija-ID 25434
  10. ^ a b c MacTutor History of Mathematics archive
  11. ^ Mathematics Genealogy Project
  12. ^ a b Mathematics Genealogy Project, «G. H. (Godfrey Harold) Hardy»
  13. ^ trinitycollegechapel.com
  14. ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018
  15. ^ Google Bøker, side(r) 78, Google bok ID kk-SCwAAQBAJ
  16. ^ Google Bøker, side(r) 79, Google bok ID kk-SCwAAQBAJ

Eksterne lenker

  • G.H. Hardy – MacTutor History of Mathematics archive