I denne artikkelen vil vi ta opp temaet G.H. Hardy i dybden, med sikte på å gi våre lesere et bredt og detaljert syn på denne saken. Med tiden har G.H. Hardy blitt stadig mer relevant i dagens samfunn, og vekket stor interesse og debatt blant eksperter og allmennheten. Fra begynnelsen til i dag har G.H. Hardy generert en rekke motstridende meninger, og det er derfor vi i denne artikkelen vil fokusere på å analysere og eksponere de forskjellige perspektivene som eksisterer rundt dette emnet, for å tilby våre lesere en fullstendig og objektiv visjon.
G.H. Hardy | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 7. feb. 1877[1][2][3][4]![]() Cranleigh[5][6][7] | ||
Død | 1. des. 1947[2][8][4][9]![]() Cambridge[6][7] Nuffield Health Cambridge Hospital[5] | ||
Beskjeftigelse | Matematiker, akademiker, universitetslærer ![]() | ||
Akademisk grad | Doktorgrad | ||
Utdannet ved | Trinity College (1896–1898)[10] Cranleigh School (–1889)[10] Winchester College (1890–1896)[10] University of Cambridge[11] | ||
Doktorgrads- veileder | Augustus Edward Hough Love[12] E. T. Whittaker[12] | ||
Nasjonalitet | Storbritannia | ||
Gravlagt | Trinity College Chapel[13] | ||
Medlem av | 9 oppføringer
Royal Society (1910–) (Fellow of the Royal Society)
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Kungliga Vetenskapsakademien Det franske vitenskapsakademiet American Academy of Arts and Sciences Russian Academy of Sciences (1917–1925) Det prøyssiske vitenskapsakademiet National Academy of Sciences (1927–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Sovjetunionens vitenskapsakademi | ||
Utmerkelser | 8 oppføringer
Fellow of the Royal Society (1910)[2]
Copleymedaljen (1947)[14] Royal Medal (1920) De Morgan-medaljen (1929) Josiah Willard Gibbs Lectureship (1928) Chauvenet Prize (1932)[15] Sylvestermedaljen (1940)[16] Smith's Prize (1901) | ||
Godfrey Harold Hardy (født 7. februar 1877, død 1. desember 1947) var en kjent britisk matematiker. Hardy er kjent for sine resultater i tallteori og matematisk analyse.
Blant ikke-matematikere er han mest kjent for sitt essay om matematikkens estetikk: A mathematician's apology (1940). Dette verket gir et godt innblikk i hvordan matematikere tenker, og det er skrevet for folk som ikke er matematikere selv.
Hardy er også kjent for å ha tatt seg av den indiske matematikeren Srinivasa Aiyangar Ramanujan. Selv har Hardy sagt at oppdagelsen av Ramanujan er hans viktigste bidrag til matematikken.[trenger referanse]
Han fikk Copleymedaljen i 1947.
Han ble kalt «Harold» av noen få nære venner, men er ellers kjent som «G.H.».