Filosofiåret 1649
I dagens verden er Filosofiåret 1649 et tema av stor betydning som påvirker både personlig og globalt. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, har Filosofiåret 1649 generert endeløse debatter og meninger. Opp gjennom historien har Filosofiåret 1649 spilt en avgjørende rolle i ulike aspekter av samfunnet, fra dens innflytelse på kultur og kunst, til dens innvirkning på økonomi og politikk. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden betydningen av Filosofiåret 1649 og dens relevans i samtidsverdenen, og analysere dens implikasjoner og konsekvenser på ulike områder av dagliglivet.
| Filosofiåret 1649 |
| 1647 | 1648 | 1649 | 1650 | 1651 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Filosofiåret 1649 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1649.
Hendelser
- Christina av Sverige (regjerte 1633–1654) inviterte René Descartes til å lære henne om sine filosofiske synspunkter, spesielt hans innsikt i katolisismen.
- Descartes ankom den 4. oktober 1649, og underviste henne de neste fire måneder før han fikk lungebetennelse og døde ti dager seinere den 11. februar 1650. Spekulasjoner har blitt gjort med hensyn til årsaken til sykdommen hans. Noen skylder på det iskalde været, andre hevder det kunne ha blitt utløst av den strenge tidsplanen Descartes måtte følge på av grunn dronningen. I 1991 utga en tysk forsker en bok som stilte spørsmål ved denne fremstillingen, og flere andre motargumenter har også blitt reist.[1][2]
Publiseringer
- René Descartes - Les passions de l'âme
- Pierre Gassendi - Animadversiones[3][4]
- John Milton - Tenure of Kings and Magistrates[5]
Fødsler
- 30. mai – Jakob Martini, tysk lutheransk teolog og filosof (død 1570)
- Samuel Bold, engelsk prest, forkjemper for John Lockes argument for religiøs toleranse (død 1737)
- Samuel Johnson, engelsk prest og politisk forfatter - en av de viktigste utviklerne av Whig resistance theory (død 1703)
Dødsfall
- 19. november – Caspar Schoppe, tysk filolog og publisist innen motreformasjonen[6] – mest kjent for boken hans Grammatica philosophica (Milan, 1628)[6] (født 1576)
- 30. november - Giuseppe La Napola da Trapani, italiensk fransiskaner, filosof og teolog (født 1586)
Referanser
- ^ Eike Pies (1996). Der Mordfall Descartes : Dokumente, Indizien, Beweise (på tysk). Solingen : Brockmann. ISBN 978-3930132058
- ^ Theodor Ebert (2009). Der rätselhafte Tod des René Descartes (på tysk). Alibri Verlag. ISBN 978-3865690487
- ^ Saul Fisher (31. mai 2005). «Pierre Gassendi». Stanford Encyclopedia of Philosophy. Besøkt 17. oktober 2013. rev. 16. desember 2009
- ^ Pierre Gassendi (1649). Animadversiones in decimum librum Diogenis Laertii: qui est De vita, moribus, placitisque Epicuri. Continent autem Placita, quas ille treis statuit Philosophiae parteis 3 I. Canonicam, …; - II. Physicam, …; - III. Ethicam (på latin). Lyon: Guillaume Barbier.
- ^ Borchert, Donald M. "MILTON, JOHN (1608–1674)." Encyclopedia of Philosophy. Detroit: Thomson Gale/Macmillan Reference USA, 2006. 248-49. Print.
- ^ a b Encyclopædia Britannica 1911, Schoppe, Caspar. Arkivert 23. januar 2013 hos Wayback Machine.