I denne artikkelen skal vi fordype oss i hvilken innvirkning Cedille har hatt på dagens samfunn. Siden oppstarten har Cedille skapt konstant debatt og vakt stor interesse for ulike studieretninger. Gjennom årene har Cedille fått spesiell mening og relevans, og påvirket måten vi forstår verden rundt oss på. Gjennom detaljert analyse vil vi utforske de mange fasettene til Cedille, dens utvikling over tid og dens rolle i å forme vår nåværende virkelighet. Denne artikkelen søker å tilby en panoramisk og berikende visjon av Cedille, med det formål å fremme en større forståelse og verdsettelse av dens betydning i den nåværende konteksten.
Diakritiske tegn |
---|
aksent
breve ( ˘ )
horn / dấu móc ( ̛) |
Tegn som av og til brukes som diakritisk tegn |
apostrof ( ’ ) |
En cedille ( ¸ ) er et diakritisk tegn som ser ut som en «krok» lagt til under visse konsonanter som et diakritisk merke for å modifisere bokstavens uttale. Halen er bunnen av en halv minikursiv-z eller Ezh. Navnet «cedille» er diminutiv av det gamle spanske navnet for bokstaven Z, ceda.[1]
Cedillen kan anvendes på forskjellige bokstaver og angiver at bokstaven skal uttales annerledes enn normalt. Cedillen forekommer hyppigst under bokstaven c, og benyttes i katalansk, fransk, oksitansk og portugisisk for å vise at c-en skal uttales som /s/, foran a, o eller u, hvor den ellers skulle uttales som /k/.
På tyrkisk markerer cedillen at bokstaven representerer en annen lyd enn den vanlige formen. Bokstaven ş representerer lyden , mens s står for en vanlig . Tilsvarende, mens bokstaven c på tyrkisk representerer lyden , skal ç uttales .
ISO-8859-1-bokstavkodingen inkluderer bokstavene Ç, ç. Mange flere bokstaver er tilgjengelige i Unicode.
I HTML kan Ç frembringes med kodene Ç og ç for henholdsvis stor og liten bokstav, og som kombinasjoner med å holde nede Alt-tasten mens man taster koden, får man dem frem med Alt-0199 og Alt-0231.
En cedille uten tilknytning til noen bokstav, «¸», får man fram med ¸ eller Alt-0184.