I dagens artikkel vil vi utforske den fascinerende verdenen til Diminutiv. Fra dets historiske opphav til dets relevans i dagens samfunn, vil vi fordype oss i en reise gjennom høydepunktene i Diminutiv. I tillegg vil vi undersøke i dybden dens innvirkning på ulike områder, fra kultur til teknologi. Gjennom ulike perspektiver og tilnærminger tar vi sikte på å belyse dette temaet som er så aktuelt i dag. Gjør deg klar til å oppdage alt du trenger å vite om Diminutiv og fordyp deg i en omfattende analyse av dens betydning i den moderne verden.
Diminutiv (fra latin diminutivus, tidligere deminutivus)[1] er et avledet ord som betegner en mindre form av det som det opprinnelige ordet betegner. Diminutiv dannes oftest med et suffiks som er spesifikt for det aktuelle språket. På norsk finnes diminutivsuffikset -ling i for eksempel grevling og mannsling, men det brukes ikke lenger aktivt til å danne nye ord.[2]
I samisk kan alle ord bøyes i diminutiv form ved å endre konsonantklyngen i midten av ordet (stadieveksling) og tilføye endelsen -áš, eksempelvis beaivi (sol) til beaivváš (lille sol, kjære sol).
På engelsk brukes suffikset -let (starlet, booklet), på tysk -chen og -lein, på afrikaans -tjie, på nederlandsk -tje, på fransk -ette, på spansk -ito og -ita, f.eks. poco – poquito , på portugisisk -inho eller -inha og på italiensk -ino, -ina, -etto eller -etta, f.eks. piazza – piazzetta.
Nederlandsk er et språk der diminutiv brukes ofte. Nesten alle ord på nederlandsk (deriblant adverb og adjektiv) kan forminskes med diminutiv (som slutter på -(e)tje, -kje, -pje).
På spansk brukes suffiksene –ito og –ita, for eksempel poco – poquito