I dag er Bindestrek et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Med sin relevans og innvirkning på samfunnet har Bindestrek blitt et interessepunkt for både industrier, myndigheter og akademikere. Fra starten til den nåværende utviklingen har Bindestrek vært gjenstand for studier, debatt og innovasjon, noe som har ført til større kunnskap og forståelse for viktigheten. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Bindestrek, analysere dens innvirkning på ulike aspekter av hverdagen og dens innflytelse på fremtidig utvikling.
| Bindestrek |
|---|
-
|
| Skilletegn |
|
apostrof ( ' ) ( ’ ) |
| Mellomrom |
| Hardt mellomrom ( ) mange flere ( ) ( ) ( ) ( ) |
| Parenteser |
| rundparenteser ( ( ) ) klammeparenteser ( ) |
En bindestrek (-) er et tegn som brukes til binde sammen orddeler og for å holde sammen et ord delt ved linjeskift.[1]
Bindestreken forveksles ofte med tankestrek, intervallstrek og replikkstrek (–) samt minustegn (−), som alle er lengre. En bindestrek skal være en kvart gefirt lang.
Myk bindestrek brukes inne i ord på elektronisk form for å indikere hvor ordet bør deles ved linjebryting. Ved linjebryting kommer den myke bindestreken til syne som en bindestrek og resten av ordet fortsetter på neste linje. Ellers er den myke bindestreken usynlig.
For å binde sammen ord over flere linjer, bør man bruke myk bindestrek framfor "hard" bindestrek, i tilfelle det senere ikke skulle passe å bryte linjen på samme sted. Skal tekst bli tillatt å brytes etter hard bindestrek i HTML, bruk koden -​, som innskyter vilkårlig null-breddes mykt skillepunkt rett etter bindestreken. Myk bindestrek har i tegnsettet unicode kodepunkt U+00AD og skrives i HTML som ­ (fra engelsk soft hyphen). Det finnes imidlertid nettlesere som ikke støtter denne koden, så den anbefales normalt ikke brukt i HTML[2], skjønt at fordi i slike språk som norsk og tysk lange sammensatte kan ord gjøre HTML tekst stygt tagget på høyre marg, kan ­ brukes for å la nettleseren dele dem.
Bindestrek kan brukes i sammensatte ord for å lette lesingen. Det er ingen klare regler for slik bruk, men bindestreken er strengt tatt ikke nødvendig. Dette gjelder også for ord der sammensetningen fører til at to like bokstaver står ved siden av hverandre.
Bindestrek brukes i sammensetninger der den ene delen er en bokstav, et tall eller et initialord
De fleste sammensetninger med «ikke» skal ha bindestrek:
Bindestrek brukes i sammensetninger av likestilte ord
Bindestrek brukes mellom alle leddene i flerleddete sammensetninger der de første delene er likestilte ord:
Dette gjelder også dersom første delen er en fast frase eller en ordsammenstilling med konjunksjon eller preposisjon.
Ved to- eller flerleddete særnavn skal det ikke brukes bindestrek i navnet:
Også i datouttrykk med tall skal en ikke bruke bindestrek og heller ikke ved bruk av tall og en forkortet måleenhet:
Bindestrek kan representere fellesleddet i to eller flere sideordenede sammensetninger:
Orddeling markeres med bindestrek sist på linja. Delingen kan for eksempel skje mellom lett kjennelige orddeler.
Bindestrek brukes i bøyningsformer av bokstaver, av initialord og forkortelser, samt i flereleddete særnavn:
Også andre substativeringer kan ha bindestrek i bøyd form:
I geografiske navn der den første delen er en himmelretning eller en annen form for karakterisering av siste leddet, brukes som regel bindestrek: