I dag er Astri Mæhre Førde et tema som fortsetter å fange oppmerksomheten til folk i alle aldre og interesser. Med sin relevans i den moderne verden har Astri Mæhre Førde blitt et diskusjons- og debattpunkt på alle samfunnssfærer. Fra dens innvirkning på populærkulturen til dens innflytelse på politikk og økonomi, har Astri Mæhre Førde vist seg å være et tema av universell interesse. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til Astri Mæhre Førde og analysere betydningen i den nåværende konteksten. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet, viser Astri Mæhre Førde seg å være et komplekst og relevant tema som fortjener å bli nøye undersøkt.
Astri Mæhre Førde | |||
---|---|---|---|
Født | Astri Johanne Mæhre 7. nov. 1933[1] ![]() | ||
Beskjeftigelse | Skøyteløper, lengdehopper, mellomdistanseløper ![]() | ||
Ektefelle | Rolf Johannessen (1957-1959) Jakob K. Førde (1960-) | ||
Barn | Arne Førde | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Sport | Hurtigløp på skøyter (1949–1959)[2][3] friidrett (1949–2015) | ||
Trener | Rolf Johannessen | ||
Klubb(er) | Skøyter: Trondhjems SK (1949/50–1958/59) Friidrett: Strindheim IL ( – ) Breim IL ( – ) Gloppen FIL ( – ) | ||
Nasjonale titler | Skøyter: Allround:[4] 1955 Friidrett: Friidrett: 800 m – 1958, 1959 |
Medaljeoversikt | |||
---|---|---|---|
Hurtigløp på skøyter: | |||
Konkurrerte for Trondhjems Skøiteklub | |||
![]() ![]() | |||
Gull | Skien G 1955 | Allround | |
Sølv | Hønefoss S 1951 | Allround | |
Sølv | Trondheim Ø 1952 | Allround | |
Sølv | Horten L 1953 | Allround | |
Sølv | Lillehammer S 1959 | Allround | |
Bronse | Larvik F 1954 | Allround | |
![]() | |||
Konkurrerte for Strindheim Idrettslag | |||
Friidretts-NM ![]() | |||
Gull | Trondheim Ø 1958 | 800 meter | |
Gull | Hamar 1959 | 800 meter | |
Sølv | Stavanger 1956 | 800 meter | |
Sølv | Mo i Rana 1957 | Femkamp | |
Sølv | Trondheim Ø 1958 | Lengdehopp | |
Bronse | Hamar 1959 | 400 meter |
Astri Johanne Mæhre Førde (født Astri Johanne Mæhre 1933) er en norsk tidligere allsidig idrettsutøver med meritter fra skøyteløper hvor hun representerte Trondhjems Skøiteklub og fra friidrett i øvelsene 400 meter, 800 meter, lengdehopp og i femkamp sommerstid[5] og da for Strindheim Idrettslag. Hun står som Strindheims første nasjonale kvinnelige mester i friidrett fra 800 meter i 1958.
Astri Johanne Mæhre vokste opp i Klostergata i Trondheim. Hun mistet sin far, Olaf Mæhre, tidlig og flyttet til sine besteforeldre på Loppa på Finnmarkskysten som fireåring. 10 år gammel flyttet hun tilbake til Klostergata sammen med mor og sin lillesøster Oddrun. Samme år omkom Oddrun i en trafikkulykke bare åtte år gammel.[6]
Som elev på Kalvskinnet skole ble Mæhre introdusert til idretten. Hun fant seg betalt arbeid for å skaffe penger til nødvendig idrettsutstyr.
Astri markerte seg tidlig som skøyteløper og vant sølv under sitt første NM, som 17-åring. Hun representerte Trondhjems Skøiteklubb, og trente med blant annet Hjalmar «Hjallis» Andersen som forsøkte å få Mæhre til å satse for fullt på skøyter.[6]
Langrennstreneren Kristen Kvello forsøkte derimot å få Mæhre til å satse på langrenn etter hennes 6. plass på 10 km under NM 1959. Innen den tid var Mæhre allerede norsk mester på både skøyter og friidrett.[6]
På slutten av 1950-tallet giftet Mæhre seg med sin friidrettstrener, Rolf Johannessen, han selv en habil distanseløper SK Freidig. Hun konkurrerte dermed under navnet Astri Mæhre Johannessen i 1958 og 1959. Ekteskapet ble avsluttet etter et par år. Under et friidrettsstevne på Byrkjelo i 1959 møtte hun bonden Jakob Kolbeinson Førde. De giftet seg året etter og ble foreldre samme år. De fikk ytterligere 5 barn fra 1962 til 1968 og bygget opp gården Høylo ved Byrkjelo. Hennes femte barn, Arne Førde (f. 1967), er tidligere fotballspiller for Sogndal Fotball.
Mæhre vant NM på skøyter, allround i 1955, og tok sølv som 17-åring i 1951, og fulgte opp med sølv i 1952, 1953 og 1959, samt bronse i 1954.[4] Årene 1956 og 1957 stod uten arrangementet NM for kvinner. Vinteren 1958 var så mild i Trondheim at det ikke lå is på banen, og dermed ble både treninger og konkurranser avlyst.[6] Hun deltok i VM på skøyter, allround i 1952 (nr. 11), 1953 (nr. 14), 1954 (nr. 14) og 1955, med 10.-plass i 1955 som beste resultat.[7]
Distanse | Tid | Dato | Sted | Bane | Løp |
---|---|---|---|---|---|
500 m | 50,6 | 2. februar 1952 | ![]() |
Øya stadion | Allround-NM 1952 |
1 000 m | 1.45,8 | 15. februar 1953 | ![]() |
Lystlunden | Allround-NM 1953 |
1 500 m | 2.43,2 | 2. februar 1952 | ![]() |
Øya stadion | Allround-NM 1952 |
3 000 m | 5.54,7 | 15. februar 1953 | ![]() |
Lystlunden | Allround-NM 1953 |
5 000 m | 10.12,3 | 13. februar 1955 | ![]() |
Linnanlahden rata | Allround-VM 1955 |
Mæhre fikk sin første mesterskapsmedalje under NM 1956 med sølv bak Hildur Engan. Hun kom tilbake under NM to år senere og slo Engan til sin første tittel under NM 1956 og forsvarte sin tittel under NM 1959 foran Astrid Nybøe. Mæhre satte norske rekorder to ganger på 400 meter og fire ganger på 800 meter.[6]
Astri Førde tok opp igjen friidrett og konkurrerte i veteranklassene. I 1999 ble hun verdensmester i tresteg i klasse 65-69 år. Hun er innehaver av en rekke norske rekorder i veteranklasser.[6]
Astrid Mæhre ble lagt merke til å løpebanen for sitt løpesteg. Adresseavisen hadde følgende beskrivelse av et løp 7. juni 1956:
Etter å ha sett Astri Mæhre vinne 800 m på Stadion i går foran Henny Lehn, kan vi trygt slå fast at dette kan være en vakker kvinneøvelse. (..) gårsdagens to aktører et så nydelig løp at det var en ren estetisk nytelse å følge deres «flukt» rundt banen.
![]()
Henny Lehn var på den tiden norsk rekordholder på distansen.[6]
Mæhres 63,7 på 400 meter fra mai 1958 regnes som norsk bestenotering, mens løpet fra august på 60,4 ble Norges første offisielle norske rekord på distansen. Hennes første rekord på 800 meter fra 1956 på 2.24,6 ble Norges andre offisielle rekord, da distansen ble ratifisert for rekordføring i 1955. Rekorden til Mæhre ble tangert av Hildur Engan på sensommeren samme år. Mæhre senket tiden ytterligere, først i 1958 til 2.20,7 deretter løp hun tiden 2.19,3 på to løp i 1959. Denne siste rekorden på 800 meter stod i fem år til Ellen Harbitz slo den i mai 1964.[6]
Øvelse | Resultat | Sted | Dato | År |
---|---|---|---|---|
400 meter | 63,7 | Trondheim | 26. mai | 1958 |
400 meter | 60,4 | Trondheim | 2. august | 1958 |
800 meter | 2.24,6 | Bislett stadion | 20. juli | 1956 |
800 meter | 2.20,7 | Trondheim | 14. august | 1958 |
800 meter | 2.19,3 | Helsingør, Danmark | 5. juli | 1959 |
800 meter | 2.19,3 | Hamar | 16. august | 1959 |
Øvelse | Resultat | Sted | Dato | År |
---|---|---|---|---|
200 meter | 27,2 | Trondheim, Lerkendal | 22. juli | 1958 |
400 meter | 60,4 | Trondheim, Strindheim | 2. august | 1958 |
800 meter | 2.19,3 | Helsingør, Danmark | 5. juli | 1959 |
80 meter hekk | 13,1 | Trondheim, Strindheim | 30. august | 1959 |
Lengde | 5,30 | Trondheim, Strindheim | 4. september | 1959 |
Kulestøt | 9,17 | Trondheim, Strindheim | 12. juni | 1959 |
Femkamp | 3401 | Stjørdal | 2. august | 1959 |
På 50-tallet var Mæhre en lovende håndballspiller for Strindheim IL. Hun ble tatt ut på landslaget og var i troppen til nordisk landskamp i Finland. På den tiden var det få kamper for kvinner og treningssamlingene ble lagt til Oslo. Det var vanlig at nye spillere måtte spille seg inn på laget via ble reservebenken. Astri Mæhre var for utålmodig til en slik prosess og takket nei.[6]
Etter at hun flyttet til Byrkjelo spilte hun i flere år for Indre Breim Idrettslag. Laget markerte seg og kom helt til 4. runde i NM-sluttspillet i 1961.[6]