I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til Randi Thorvaldsen, forstå dens betydning og dens innvirkning på dagens samfunn. Fra opprinnelsen til dagens situasjon vil vi analysere hvordan Randi Thorvaldsen har klart å påvirke ulike aspekter av dagliglivet. Vi vil ta for oss ulike perspektiver og meninger om Randi Thorvaldsen, og søke å forstå dens relevans i ulike sammenhenger. I tillegg vil vi undersøke potensielle utfordringer og muligheter knyttet til Randi Thorvaldsen, og hvordan disse kan påvirke fremtiden. Gjennom denne artikkelen vil vi søke å belyse rollen til Randi Thorvaldsen i samtiden og hvordan den fortsetter å forme vår virkelighet.
Randi Thorvaldsen | |||
---|---|---|---|
Født | 4. mars 1925[1] Øvre Eiker[1] | ||
Død | 10. feb. 2011[1] (85 år) Hønefoss | ||
Beskjeftigelse | Skøyteløper | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Sport | Hurtigløp på skøyter[2][3] |
Medaljeoversikt | |||
---|---|---|---|
Konkurrerte for | |||
Hurtigløp på skøyter: | |||
Verdensmesterskap | |||
Sølv | Eskilstuna 1951 | Allround | |
Bronse | Karleby 1952 | Allround | |
Norgesmesterskap[4] | |||
Gull | Lillehammer 1946 | Allround | |
Gull | Rjukan 1947 | Allround | |
Gull | Larvik 1948 | Allround | |
Gull | Oslo J 1949 | Allround | |
Gull | Gjøvik 1950 | Allround | |
Gull | Hønefoss 1951 | Allround | |
Gull | Trondheim Ø 1952 | Allround | |
Gull | Horten 1953 | Allround | |
Gull | Larvik 1954 | Allround |
Randi Thorvaldsen Nesdal (født 4. mars 1925 på Fiskum, død 10. februar 2011 på Hønefoss[5]) var en norsk skøyteløper. Randi var født Thorvaldsen og ble gift med Rasmus Nesdal, som da var lærer ved Eikli skole. Han ble senere rektor ved samme skole. Randi representerte fra 1939 Idrettsforeningen Liv i nåværende Ringerike kommune.
I senere år kalte hun seg bare Randi Nesdal. I en årrekke var hun Norges beste kvinnelige skøyteløper, og tok 9 norgesmesterskap på rad og vant 34 av 36 distanser mellom 1946 og 1954 (hun fikk 2 sølv i NM på Lillehammer i 1946) – flere enn noen annen norsk skøyteløper.
Randi Thorvaldsen deltok også i 8 verdensmesterskap, og fikk 4.-plass i 1948 og 1949, 9.-plass i 1950, sølv i 1951, bronse i 1952, 6.-plass i 1953 og 1954.[6]
I 1950 ble hun tildelt IF Livs hederstegn, en æresbevisning som opprinnelig ble innstiftet i 1934 og først utdelt året etter.[7] 15 år senere (i 1965) ble også ektemannen, Rasmus Nesdal, tildelt IF Livs hederstegn for sin innsats for klubben.[8] Han var friidrettsmann og betydde mye for klubben opp gjennom årene. I 1979 ble hun også utnevnt som æresmedlem av IF Liv.[9]
Etter skøytekarrieren jobbet hun i flere år som skøytetrener og sekretær for Buskerud Skøytekrets.[5] I perioden 1971–1973 var hun vara for damene i Hurtigløpskomiteen til Buskerud Skøytekrets.
Randi Thorvaldsen vant NM på skøyter, allround hele ni år på rad. Hun vant gull på hele 34 av de i alt 36 distansene hun gikk i denne perioden, og tok sølv på de to distansene hun ikke vant.
År | Sted | 500 m | P | 1 500 m | P | 1 000 m | P | 3 000 m | P | Sammenlagt | P |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1946 | Lillehammer | 53,9 | gull | 2.56,9 | gull | 1.53,4 | sølv | 6.30,4 f | sølv | 234.634 | gull |
1947 | Rjukan | 52,7 | gull | 2.54,5 | gull | 1.48,9 | gull | 6.06,2 | gull | 226.350 | gull |
1948 | Larvik | 53,4 | gull | 2.51,2 | gull | 1.49,0 | gull | 5.57,5 | gull | 224.550 | gull |
1949 | Oslo | 49,8 | gull | 2.41,9 | gull | 1.43,4 | gull | 5.43,6 | gull | 212.734 | gull |
1950 | Gjøvik | 49,1 | gull | 2.37,5 | gull | 1.41,2 | gull | 5.34,1 | gull | 207.883 | gull |
1951 | Hønefoss | 50,9 | gull | 2.45,9 | gull | 1.46,7 | gull | 5.55,7 | gull | 218.833 | gull |
1952 | Trondheim | 48,0 | gull | 2.32,4 | gull | 1.39,7 | gull | 5.33,8 | gull | 204.283 | gull |
1953 | Horten | 49,9 | gull | 2.43,8 | gull | 1.42,6 | gull | 5.36,3 | gull | 211.850 | gull |
1954 | Larvik | 50,8 | gull | 2.44,5 | gull | 1.45,2 | gull | 5.52,3 | gull | 216.950 | gull |
Distanse | Tid | Dato | Sted |
---|---|---|---|
500 m | 48,0 | 2. februar 1952 | Trondheim |
1 000 m | 1.39,7 | 3. februar 1952 | Trondheim |
1 500 m | 2.32,4 | 2. februar 1952 | Trondheim |
3 000 m | 5.33,8 | 3. februar 1952 | Trondheim |
5 000 m | 9.35,6 | 22. februar 1953 | Lillehammer |
Randi Thorvaldsens norgesrekord på 5 000 m skøyter fra Lillehammer 22. februar 1953 sto helt fram til Bjørg Eva Jensen ettertrykkelig slo den i 1982.[10] Det var riktig nok norske jenter med bestenoteringer under denne tiden, men ikke satt i offisielle løp på norske baner.
Distanse | Resultat | Dato | Sted |
---|---|---|---|
3 000 m | 5.38,7 | 7. mars 1948 | Rjukan |
3 000 m | 5.38,0 | 12. februar 1949 | Kongsberg |
1 500 m | 2.37,5 | 25. februar 1950 | Gjøvik |
3 000 m | 5.34,1 | 26. februar 1950 | Gjøvik |
Sammenlagt | 207.883 | 26. februar 1950 | Gjøvik |
1 500 m | 2.32,4 | 2. februar 1952 | Trondheim |
1 000 m | 1.39,7 | 3. februar 1952 | Trondheim |
3 000 m | 5.33,8 | 3. februar 1952 | Trondheim |
Sammenlagt | 204.283 | 3. februar 1952 | Trondheim |
5 000 m | 9.35,6 | 22. februar 1953 | Lillehammer |
Den 25. februar i 1950 satte Randi Thorvaldsen verdensrekord på 1 500 m på Gjøvik med tiden 2:37,5,[10] og forbedret dermed Laila Schou Nilsens 13 år gamle rekord fra Davos med 0,6 sekunder. Thorvaldsen satte også flere norske rekorder, og innehar rekorden for den lengstlevende sådan.[11]
Distanse | Resultat | Dato | Sted |
---|---|---|---|
1 500 m | 2.37,5 | 25. februar 1950 | Gjøvik |